Alle kan ser at verden er gjennomsyret av ondskap og gjerne vil ha fred og glede, er det ganske merkelig at alt blir verre og verre til tross for alle bestrebelser i riktig retning.
Men dette paradoks kommer av at bare ytterst få begriper den viktige sammenhengen i livet som de fleste heller ikke forstår meningen med. Man må altså tenke seg helt tilbake til begynnelsen, en begivenhet som dessverre forsøkes
tåkelagt og helst slettet fra vår bevissthet. I de eldste kjente skrifter er det tegnet et enkelt bilde av paradiset med de to første mennesker som fikk i oppdrag å "dyrke og vokte jorden". Denne planeten er vidunderlig og
unik i universet og er ikke et resultat av en tilfeldig utvikling, men skapt av en gavmild og gjestfri universell urkraft som de fleste kaller Gud. Vi mennesker er veldig naive dersom vi tror at vi er de høyeste vesener i tilværelsen. Selv den
mest trassige ateist kan tro på ånder og spøkelser, altså en usynlig verden, men sier likevel at denne åndeverden umulig kan ha noen rangorden med en høyeste hersker på toppen.
Årsaken til at evolusjonismen likevel har blitt så populært er ikke ugjendrivelige beviser, men snarere forlokkende i forhold til at man uten Gud kan gjøre som man vil. De såkalte bevisene
er et konstruert makkverk som ikke tåler ærlig granskning. Dette er et spill mellom to mektige krefter i universet, de onde og de gode som også omfatter livet på jordkloden. Ingen kan lenger benekte at vold og opprør
øker og øker, for snart står hele verden i brann. Mengden kuler og bomber de siste tjue år er så stor at det knapt kan sammenlignes med noen epoker tidligere. Drap er blitt dagligdags og tyveri og plyndring er blitt en stor
industri. Løgn og bedrag er så vanlig at veldig få kan stole på hverandres ord, med mindre det foreligger skriftlig og ikke alltid da heller. Enkelte begynt å lure på om det finnes noen som tjener på dette
farlige spillet. Noen går enda lenger og spør om det virkelig finnes en ond usynlig makt som med lyst leker en blodig og smertelig lek med oss.
Det er bare to mulige
svar på disse eksistensielle spørsmål. Enten er alt blitt til ved et slumpetreff, eller så er alt skapt av noen i en kontrollert prosess. For å finne svaret må man derfor grave dypt og gløtte bak teppet av illusjoner
og løgner som vi alle blir tutet ørene fulle av i dag. Det er lenge siden vi lærte at vi ikke kan stole på politikerne og at myndighetene sjelden forteller oss hele sannheten. Det handler altså om fenomenet makt, og den som
har nådd toppen, vil automatisk slåss for å beholde stillingen. Selv om det ofte skjer ved hjelp av løgn og bedrag. Makten beruser, men også korrumperer. Og det er nettopp fordi verden ligger i den ondes vold, en høyeste
ondskapens hersker som også kalles den gamle slange alias djevelen.
Meningen med livet er ikke å ødelegge jorden, men å dyrke og vokte den. Mennesket
skulle "råde over fiskene i havet, fuglene under himmelen og hvert dyr som rører seg på jorden". Ikke i betydningen herske som tyranner, men gode forvaltere av en vidunderlig klode som hadde alt hva hjerte kunne begjære. Å tro
at Gud har skapt himmel og jord med alt liv som finnes her, er det som gir mening og ikke minst håp om at ting til slutt skal bli som tiltenkt. Problemet er at en mektig usynlig makt har klart å endre karakter. Ideen om Lucifer er ikke tatt helt
ut av luften, men bidrar til oppklaring av mysteriet. Lucifer, som betyr lysbærer, var nemlig en ånd som skulle veilede det nye og ganske uerfarne menneskeparet som har fått nevnene Adam og Eva. Men denne hjelperen fikk på et eller
annet tidspukt litt for høye tanker om seg selv og utviklet et ønske om å få hele herredømmet over denne nye skapningen. Dermed gjorde en mektig åndeskapning seg om fra å være god til å bli
ond. For å nå sitt mål, måtte han derfor få de aller første med seg i det som i realiteten var et opprør mot Gud.
Hvorfor Gud ikke
avsatte Lucifer straks eller avlivet ham, er et spørsmål som mange teologer har puslet med i århundrer. Men svaret kan være at denne hjelperen fikk en tilmålt tid for å gjennomføre oppdraget. Og som det intelligente
vesen han er, har han klart å holde på makten så lenge kontrakten for oppdraget gjelder, selv om han har skeiet alvorlig ut i forhold til hensikten med den.
Fra
begynnelsen gjaldt det derfor at han skaffet seg mange etterfølgere og klarte å påvirke Kain til også å bli ond slik at han drepte sin bror. Slag i slag ble denne gamle verden stadig verre og verre slik at Gud måtte gripe
inn og stoppe utviklingen for at ikke alt skulle bli ødelagt. Alle har hørt om Noa i arken, en historie som finnes flere steder enn i første mosebok. Mange slags folkeslag jorden over har legender i sine overleveringer om en fryktelig
vannflom hvor bare noen få overlevde.
Så fikk altså verden en ny start og Noas sønner spredte seg i tre retninger, hvorav semittene ble vår europeiske
gren. Gjennom disse kom Abrahem, Isak og Jakob som ble til et stort folk til denne dag. Mange kan kalles abrahams barn, for Abraham fikk også en sønn med en annen kvinne. Ismael ble også til et stort folk, men misunnelsen mellom disse to
sine etterkommer, varer ennå. Israel og Islam har aldri vært så nær ved å utrydde hverandre som akkurat nå. Begge disse uskikkelige barneflokker er forkastet av Abrahams Gud fordi de har forkastet hans bud og i stedet vendt
seg til den gamle slanges mystisisme og blodige ritualer enn til fredens fyrste.
Det finnes altså en ond usynlig åndelig makt som står over oss mennesker og
jager oss mot et stort oppgjør. Men det finnes også en ond verdslig jordisk makt som er like opptatt av sitt store mål, nemlig å få kontroll over alle den ondes barn og helst flest mulig av dem som ikke vil være det. Det
er denne onde makten som profitterer på krig og opprør og masseproduserer våpen. Den samme makten som nå industrialiserer maten vår, medisinene våre og som kontrollerer hva vi skal få vite gjennom media og underholdning.
Det er først når man forstår dette et man kan begripe noe av det som skjer i verden rundt oss.
Den ondes barn har blitt veldig mange nå og prøver
å kvele dem som ikke holder med dem. Dette er en strid mellom to motsatte slekter. Den onde slekt dominerer de "snille barna" som vil ha kjærlighet , godhet, rettferdighet, sannhet, glede og ekte fred. Den gamle slange alias djevelen, de onde
ånders fyrste, er klar over at hans tid snart er ute og er derfor blitt så desperat at han vil rive så mange som mulig med seg i døden. Den samme desperasjon kan man derfor forvente å se blant hans ypperste tjenestefolk, som
ikke er barn lenger, men mektige herskere som kan tenkes å trykke på atomknappen dersom ikke noen stopper dem.
For det finnes en mektigere maktfaktor enn den onde
djevelen. Himmelens allmektige herre har lenge vist tålmodighet med den uskikkelige barneflokken som tross mange hjelpetiltak ikke er blitt bedre, men bare verre. Men også Vårherre kan si nok er nok og vil reise seg fra sin trone for å
gå til handling. Det er dette som kalles dommedag, noe flere og flere skjønner er et punkt i historien vi rykker nærmere mot dag for dag.
Kanhende du ikke tror
på dette. I så fall er det din menneskerett, for vi har alle fått frihet til å velge vår vei. Men da må vi også ta konsekvensene. På den annen side vil du som skjønner at dette må være tilnærmet
riktig, ha noe de andre ikke har, nemlig håp og at den ondes barn snart skal forsvinne og overlate jorden som en arv til dem som fortjener den.
ROALD
DANIELSEN