TROEN PÅ DET GODE

Denne bloggen er kanskje for spesielt interesserte, men kan gi hvem som helst noe å tenke på. Å komme til dette punkt i livet har for meg vært en lang reise med prøving og feiling. Men reisen er ennå ikke slutt og du kan gjerne slå følge, hvis du vil...  


INNHOLD:
Vi er ikke alene i universet
Kjærligheten tåler alt
Det var en gang et lykkelig paradis
Kunsten å være et godt menneske
Tilgivelsens mirakel
Den nye himmel og den nye jord
Troen som kan flytte fjell
En tidsalder i djevelens vold
Den nye menneskeheten
Ånden i profetordet




Vi er ikke alene i universet!
Troen på noe større er noe vi alle har i oss. Det er ikke vanskelig å begripe hvor små vi er nå som vi kan betrakte jordkloden gjennom en linse i et romskip som overfører bildet via sattelitt til vårt fjernsynsapparat. Dessuten er rommet vi befinner oss i veldig stort. Universet av planeter og fysiske objekter har nok en ytterkant, men rommet er uten ende. Vi forstår det ikke helt, men vi aksepterer det, for det kan ikke være annerledes. Skulle enden på rommet være en vegg? Hva var i så fall bak veggen?

I et større perspektiv er vi mennesker ikke mer enn døgnfluer som kommer og går. Noen av oss tror likevel at vi er herrer i universet. At det ikke er noen som står over oss og at vi derfor kan gjøre som vi vil. Men den som forstår litt av hva livet er, vet at det finnes en større makt som kalles Livets Kilde. Noen kaller dette urkraften i universet. Jeg kaller denne kilden for Gud fordi han er den høyeste og har skapt alt. Se på livets mange fascinerende sider, både i naturen og innad i deg selv og din egen kropp. Se den visdom, innsikt og hensiktsmessighet som åpenbarer seg i skaperverket. Se med hvilken omtanke og kjærlighet livets mange levende skapninger er frembrakt. Bare åndelig blinde og døve benekter med stahet at det finnes en kjærlig Gud som har laget dette.

Problemet for mange er dog at når Gud ikke viser seg for dem, så tror de ikke på ham. Når han ikke kommer og befrir oss fra de problemer vi selv har rotet oss opp i raskt nok, så tror de ikke han finnes. Men sannheten er at vi mennesker har forlatt Gud med den følge at Gud har trukket seg tilbake. Tross dette bedrøvelige faktum, har han truffet tiltak for å redde jordkloden og livet på den. Det er slike tanker jeg har tenkt å formidle på denne bloggen. Velkommen til å følge med.




Kjærligheten tåler alt
Det viktigste i livet er ekte kjærlighet. Men hva er denne kraften som kalles kjærlighet? Mange har forsøkt å forklare det, men ikke alle har lykkes. Grekerne har fire former for kjærlighet: Mellom mann og kvinne, mellom venner, mellom familie og generell prinsipiell kjærlighet, f.eks. kjærlighet til det gode. Denne vidunderlige egenskapen er bindemiddelet som holder mennesker sammen og uten kjærlighet støtes man fra hverandre.

Kjærligheten er varm og lys men mangel på den er kald og mørk. Det stikk motsatte av kjærlighet er hat og forakt. Sagt på en annen måte er kjærlighet det å gi til andre, mens hat er det å ta fra dem. I oldtiden fantes mye hat og vold. Men så dukket det opp en mann som het Jesus fra Nasareth som sa at kjærlighet er det som skal til for å få til en bedre verden.

Før var det øye for øye, tann for tann, liv for liv. Men nå var det tilgivelse og barmhjertig godhet som skulle gjelde. For en revolusjon! Folk lærte om kjærlighet i praksis og på alle måter. De måtte lære om den sanne kjærligheten som ikke er på visse betingelser. Den kjærlighet som Gud viste ved å elske oss mens vi ennå var syndere.

I dagens verden er kjærligheten ofte kjølig og overfladisk. Liksom man kaller det fred bare fordi man slutter å skyte på hverandre. Kulden kjennes særlig ubehagelig når den oppstår i kristne miljøer. "Vi elsker deg hvis du gjør som oss! Hvis ikke, er du ond og vi vil ikke ha noe med deg å gjøre!" Nei, ekte kjærlighet er betingelsesløs omsorg og omtanke for alle våre omgivelsers ve og vel.

Når kristelige mennesker stiller betingelser for å vise kjærlighet, kan man lure på hva slags Gud disse tror på. Den sanne Gud elsket oss som enhver god far elsker sine barn og Jesus Kristus lærte oss å strekke oss enda lenger og sa at vi også skulle elske våre fiender.
 
Man kan selvsagt ikke elske de onde og uforbederlige. En fengslet morder som ikke angrer og truer med å begå nye mord når han slipper ut, er ikke noe godt selskap og ingen person man kan bli glad i og elske. En kristen liker heller ikke å være sammen med frekke gudløse ateister som spotter den kristne tro. Men det er langt fra dette til det å forakte folk som påpeker mulige feil ved ens teologi og trosbekjennelse. Når Martin Luther sa noen sannheter om kirken, ble han bannlyst av paven, men Gud må ha elsket ham fordi han var ærlig.

Det å jage noen bort fordi de ikke passer ens organiserte mønster, er det samme som å dømme dem. Det kan en kristen ikke gjøre, men må overlate dommen til Gud som ikke ser på det som er utenpå, men på hjertet.

Men så er det forutsagt at i endetiden skulle kjærligheten bli kald hos de fleste. Så kanskje verdens ende er like rundt hjørnet likevel?




Det var en gang et lykkelig paradis
Det finnes mange beretninger om et paradis. Selve ordet er opprinnelig gammelpersisk, pairidaeza og betyr "kongelig hage" eller vakker park. Med andre ord et sted der enhver kunne tenke seg å tilbringe livet. Det skal ha vært et sted i Midt-Østen, nærmere bestemt Mesopotamia, også kalt Edens hage der de to første mennesker ble skapt. Men Adam og Eva ble utvist av paradiset på grunn av at de fulgte Satan i stedet for Gud. Den gamle slange var allerede en frafallen og nå fikk han de to første mennesker med seg.

Denne historien har holdt seg levende i seks tusen år, men ble gjenoppfrisket av Jesus fra Nasaret som lovet en dødsdømt forbryter at han skulle bli med Jesus til paradis. Grunnen var at mannen angret sin synd og trodde på det Jesus sa. Mer skulle det ikke til for å bli frelst.

Men er dette nye paradis i himmelen eller her på jorden? Det er ulike oppfatninger om dette, men i utgangspunktet er himmelen Guds og englenes bolig, mens jorden er gitt til menneskenes barn. Jorden er Guds fotskammel og han har lovet at det sted hans føtter står, det skal han herliggjøre. Dette er et løfte om at jordkloden kommer til å bli reddet av Gud før den blir totalt ødelagt av oss mennesker.

I himmelen finnes ingen hage. Det gamle paradiset som gikk tapt, var her på jorden og det nye som skal komme, vil også bli her. Ikke bare et avgrenset område, men over hele kloden. Dette ligger i løftet om en ny himmel og en ny jord. Satan og demonene som er onde ånder i himmelen, skal utryddes og de onde menneskene på jorden skal også fjernes. Da skal de saktmodige få arve jorden og forvandle den til et paradis!

Kristne mennesker ber i Fadervår om at Guds rike må komme. Himlenes rike betyr ikke at det er et rike i himmelen vi mennesker skal komme til. Dette rike skal komme hit til oss og Guds vilje skal skje her på jorden, som den skjer i himmelen. At Guds rike også kalles himlenes rike, betyr at dette vidunderlige rike har sitt utspring i himmelen.

Ideen om at mennesker skal komme til himmelen, er en tanke som oppsto hos mennesker som ikke sto på Guds side. Både i Babylon, Egypt og Assyria trodde man på solen, månen og stjernene som de høyeste guder som tok de udødelige sjelene opp til seg. Mennesker som tjente Gud visste at dette ikke var sant. 

Bibelens symbolikk har fått mange til å tro at frelsen betyr liv i himmelen. Særlig fordi verden den gang var farlig og ond, noe som gjorde at folk ønsket seg bort til et bedre sted.  Men fred, glede og rettferdighet som Gud har lovet skal råde i paradiset, vil gjøre livet her på jorden like godt som i himmelen.

Forestillingen om et paradis er intet eventyr. Det er en historisk beretning knyttet til et løfte om at det onde som ødela paradiset en gang skal bli fjernet. Gud har lovet at han skal gjøre alle ting nye!




Kunsten å være et godt menneske
Det finnes mange gode mennesker på denne jord. Mor Theresa var en av dem. Men hun var ikkke alene, selv om hun var godt profilert og derfor verdenskjent.

Det å være et godt menneske er ikke det samme som å være vennlig og hyggelig, for det kan man saktens være i medvind på en solskinnsdag. Man kan også være spandabel når man har i overflod og man kan hjelpe andre for å bli sett og vil ha ros for det.

Et godt menneske er et ydmykt og forsiktig menneske, forståelsesfull, mild, barmhjertig, omsorgsfull og hjelpsom. I tillegg er et godt menneske gavmild og gjestfri selv når man ikke har så mye. Et godt menneske søker fred og vender det annet kinn til når noen slår en. En som ikke svarer igjen når han blir utskjelt. En som alltid søker sin nestes beste. Selv om det gjelder ens fiende! Et virkelig godt menneske er det som velger å være rettferdig selv når han taper på det. Og som søker etter å spre glede for å oppmuntre andre når dette trengs.

Slike mennesker finnes det nok ikke mange av. Men om man bare ser etter det som er utenpå, kan det bli en del likevel. Det er imidlertid når en blir satt på prøve at man viser sitt sanne jeg. Når noen tråkker en på tærne eller tar pengene fra en. Når vanskelighetene tårner seg opp og noen hisser til strid eller stikker kjepper i hjulene. Da spørs det hvem som velger å forbli et godt menneske. Eller kanskje man blir rasende og går til fysisk angrep på den som plager en eller tar pengene fra en?

Ser man på folk i en storby, kan man se de smiler og hilser og ønsker hverandre en god dag og synger og er glade. Men de samme menneskene kan faktisk tillate seg å plyndre butikker for varer hvis det f.eks. oppstår alvorlige situasjoner i byen og politiet har viktigere oppgaver enn å fakke tyver.

Alle har en grense for hvor nær man slipper andre inn på seg, både fysisk og mentalt. Når noen kommer for nær innpå en, blir ens grense krenket. For enkelte som ser ser bra ut på utsiden, kan fasaden sprekke og man ser det som er inni. Da kan et slikt menneske bli rasende og krakilsk og bruke stygge ord. Av og til begås fysisk vold av folk som er veldig snille når alt går dem vel.

Man kan lett bli avslørt som den man er og ikke den man hevder å være. Blir man f.eks. tatt i en løgn, vil noen komme med nok en løgn for å dekke over den forrige. Da gjør man saken verre i stedet for å innrømme feilen og be om forlatelse. 

Et varmt menneske byr gjestfritt inn en venn som banker på døren hans, mens et kaldt menneske sier: Er det deg nå igjen? Hva er det du vil?

Det sies at veien til det gode liv er smal og at det er få som finner den. Den sannferdige og rettferdige vei som er basert på kjærlighet og godhet fra Gud. Den onde vei er lettere å oppdage fordi den er så bred og dessuten er full av andre vandrere.

Men hvis du virkelig prøver å være et godt menneske er du klar over hva som er forskjellen på disse to veier. Du vil da skjønne at den smale vei er den gode og lett å gå på, mens den brede er farlig leder utfor stupet. Hold deg derfor til den smale og gode vei og bli kjent for å være et godt menneske. Da blir du også lykkelig og glad fordi du elsker din neste som deg selv.




Tilgivelsens mirakel
Det er ikke hyggelig å bli ærekrenket eller tråkket på, men det er ikke lenge mellom hver gang noen blir utsatt for slike ting. Selv om noen synes det er greit å gjøre andre vondt, er nok de fleste av den mening at slike ting bør gjøres opp. Da kommer anmodningen om tilgivelse inn i bildet.

Å be om forlatelse er ikke alltid lett. Det å si "unnskyld" kan i visse tilfeller være malplasert, men er likevel en bønn om tilgivelse. F.eks. når man har gjort stor skade mot noen og tar for lett på det. Men ber man om unnskyldning, er resten opp til den som er fornærmet eller skadelidende. Det er forskjellige grader av skader og derfor tilsvarende grader av oppgjør. Noen ganger kreves mer enn ord, f.eks. erstatninger i tillegg.

Dette her handler om synd man begår mot ens neste. Sånt er alle i stand til å gjøre opp hvis viljen er til stede. Men det finnes synd som er så stor at man ikke kan betale den. Det som kalles "arvesynden" er Adam og Evas synd i Edens hage. Ulydigheten mot Guds bud og særlig uvilligheten til å angre, kastet menneskeheten ut i en skyld som en annen måtte tre inn og betale, nemlig Jesus Kristus. Det at han ofret sitt liv for oss, vil si at han betalte denne synd vi ikke kunne gjøre opp selv.
 
Men det er en misforståelse å tro at de kristne derved er helt syndfrie. For vi begår alle større og mindre synder mot hverandre i den ufullkomne tilstand vi er, og faktisk også mot Gud og Jesus. Men også disse synder kan tilgis og gjøres opp når vi bare ber om det. For disse synder gjelder livet nå. Synden som vi trenger hjelp til å betale, gjelder retten til evig liv, retten til å spise av livets tre, for å si det symbolsk. Jesus Kristus har betalt gjelden dette koster å gjenopprette og troen på hans soningsoffer vil derfor kunne gi oss liv i det lovte Guds rike..

Hvorvidt man tilgis avhenger mye av en selv og om man er oppriktig lei seg eller bare vil ha orden på ting. Bønnen Fadervår lærer oss å be om tilgivelse, men også å tilgi andre. Vel og merke dem som ber om tilgivelse. For den som ikke ber om forlatelse, trenger heller ikke få det. Gud trenger heller ikke tilgi oss dersom vi ikke ber om det.

Synd mot den hellige Ånd er den alvorligste synd man kan begå og vil heller ikke bli tilgitt av Gud. Det er fordi at når noen IKKE VIL ANGRE det gale de har gjort, da er det heller ikke noe selv Gud kan gjøre. Alle har fått en fri vilje, men får ta konsekvensen av å velge feil vei.

Den som er snar til å tilgi andres synder mot seg, viser sin gode vilje og er selv ydmyk i hjertet. Dette er noe som gir stor lønn både i dette livet og i det kommende. Vær derfor sen til å si og gjøre ting som krever bruk av tilgivelsens mirakel, men vær glad for at dette finnes når det likevel trenges.




Den nye himmel og den nye jord
Dette er et gammelt løfte om liv i paradiset. Edens hage var et paradis, en vakker hage. Noen tror at paradiset er i himmelen, men det kan det ikke være, for i åndeverden er det ingen hage. Ikke alle vet hva eller hvor himmelen er og tror at det er et sted "der oppe" og peker rett opp i luften. Men på den andre siden av jorden vil man peke motsatt vei. Preposisjonen "opp" betyr derfor ikke alltid bokstavelig i en bestemt retning, men heller til et høyere nivå. 

Himmelen er derfor ikke et sted, men en TILSTAND hvor Gud og englene befinner seg. Disse er ånder i motsetning til vi mennesker som er skapninger laget av fysisk materie. Bibelen sier at "himmelen er Herrens himmel, men jorden har han gitt menneskenes barn". Det at paradiset en gang i tidenes morgen gikk tapt, vil bli rettet opp ved at Gud "gjør alle ting nye". Paradiset kommer tilbake når Guds vilje skjer på jorden som den skjer i himmelen.

Mange misforstår Bibelens lignelser og symbolske språk, hvilket er grunnen til den forvirring som råder med hensyn til Guds løfter og om mennesker kommer til himmelen når de dør eller når Guds lar dem få en oppstandelse. Ikke alle er klar over den vanskelige situasjonen de første kristne var i, når de skrev de ord vi kan lese i fred og ro nå. Folk var i livsfare og kunne bli arrestert og henrettet for den minste ting. De måtte derfor si og skrive alt på en slik måte at myndighetene (romerne) ikke kunne ta dem for å være statsfiendlige, men heller tullinger og derfor ikke var farlige. "Listige som slanger og enfoldige som duer."

Guds rike er et himmelsk prosjekt og skulle komme til jorden. Dette riket kan defineres som et OMRÅDE liksom det norske rike er et område innenfor sine grenser. Men dette området har en regjering og i Guds rike skal Jesus være konge. Han er Mesteren og vi som følger ham er likeverdige brødre. Å komme inn i Guds rike er det samme som å få leve i paradiset. Men dette er altså ikke i himmelen. Det er når Guds vilje skjer her på jorden som den skjer i himmelen. Da vil alle mennesker også bli "konge" over alt liv under seg og "råde over" fiskene, fuglene og dyrene. Dette vil skje etter Guds store dag, da han skal ødelegge dem som ødelegger jorden.
 
Lik smertene til en fødende kvinne, vil jorden gå gjennom en forferdelig trengsel før Guds rike blir født. Mye tyder på at det er dette verden opplever nå. For alle som ber om at Guds rike må komme, er dette derfor et enestående vidunderlig evangelium.




Troen som kan flytte fjell
Å flytte fjell er ikke lett, men det går faktisk an, særlig med dynamitt og gravemaskin. Man kan selvsagt også meisle fjellet bort for hånd og flytte det bit for bit. Men da tar det litt lenger tid. Og det krever en jernvilje og tålmodighet, samt en sterk tro på at man skal få det til.

Mesteren Jesus Kristus lærte oss hva tro var og at den kunne bli så sterk at den kunne flytte fjell. Hvorvidt han mente dette bokstavelig eller billedlig skal jeg ikke si så mye om her, bare slå fast at en sterk tro på Gud og det godes kraft er noe som lønner seg. Hindringer store som fjell kunne lett flyttes unna dersom en hadde stor nok tro.

Troen på Gud har sitt sete i et menneskes ånd og tenkende sinn. Bevisstheten om sin eksistens i forhold til jord og himmel er det bare mennesket som har. Tankekraft er en del av denne evnen og er et kjent mentalt fenomen som har stor betydning for troen på livets kilde. Likeså er viljen en del av den ånd som bor i et menneske. Viljen til å akseptere grunnlaget for å kunne tro på Gud. Tenker man så riktig, vil man handle riktig og da får man et riktig og godt resultat.

Forstår man å bruke disse åndelige kreftene, vilje, ånd og tro, kan man bli så sterk at man kan flytte fjell både bokstavelig og billedlig. For i livet møter man mange hindringer svære som fjell. Men som kan takles ved å bestige (beseire) dem eller gå rundt (ignorere) dem. Viljen er sterk på grunn av vissheten om at det går an.

Den kristne tro er følgelig ikke bare en vag antagelse om at ting kan være slik eller slik. Den kristne tro er basert på eksakt kunnskap om den fullkomne kjærlighetens bud og betydning i livet om det gode som Jesus Kristus lærte sine disipler. Godhet smitter lett og den som er god blir selv vist godhet. Den som gir, får selv gaver. Den som hjelper får selv hjelp når han trenger det. Men stakkars den onde som er både gjerrig og uhjelpsom. Få stiller opp for ham når han kommer i nød.

Nå er det nok ikke Guds vilje at vi skal se etter bokstavelige fjell som trenger å flyttes. Men når troen kan bli så sterk, kan den utrette andre store ting. Som f.eks. det å forandre seg, noe som ofte er svært vanskelig, men som kan være nødvendig for å kunne bli en god kristen.

Guds vilje med oss er omtrent det samme som vanlige foreldres ønsker for sine barn. Vi ønsker at våre barn skal lære en god og rett måte å leve på. Vi vil de skal leke og spille og glede seg. Spise og drikke godt og nyte sitt liv i fred og lykke. Slik er det også Guds vilje at vi mennekser skal ha det. At Gud mener alvor, vises i det vidunderlige skaperverk han har gitt oss å gledes over. Samt et meningsfult arbeid; å dyrke og vokte jorden, råde over fiskene i havet, fuglene under himmelen og hvert dyr som rører seg på jorden.

Vi må vise tro på det Jesus lærte oss om å leve rettferdig og med kjærlig godhet og i ekte fred. Når alle som lever har forstått og akseptert dette, har de fått en sterk tro, en god vilje, tankekraft og en ren indre ånd i en fullkommen fungerende kropp. Da er Guds rike kommet og hans vilje skjer på jorden som i himmelen. Paradiset er gjenopprettet. 
  


En tidsalder i djevelens vold
For å klare å forstå ondskapen i verden, må man gå langt tilbake i historien, faktisk helt til begynnelsen. Da de to første mennesker på jorden åpnet øynene sine for første gang, visste de lite om livets mysterium. Men noen ble gitt oppgaven å fortelle dem det. Det var en engel fra himmelen som ifølge tradisjonen het Lucifer, som betyr lysbærer. Han skulle opplyse Adam og Eva om hva livet kom til å by på slik at de fikk kunnskap og visdom til å styre livet sitt.

Men Lucifer ble besnæret av tanken på at han kunne få hele eiendomsretten til jorden og livet på den. Engler spiser ikke mat som vi, men de næres av beundring og tilbedelse. Det var dette han nå søkte i totalt omfang når det gjaldt jorden. Han ville ha oppmerksomheten selv i stedet for at Gud skulle få den. Han klarte ikke å legge disse egoistiske tankene fra seg og bestemte seg for å gjøre opprør og ta makten ved et ran. Tidspunktet var beleilig, for han hadde nettopp fått tildelt en tidsperiode for jobben han skulle gjøre. Samtidig var dette tiden før han fikk med for mange å gjøre. Han måtte få de to første med på planene sine. Resten av historien kjenner de fleste og resultatene at dette opprøret ser vi tydelig i dagens verden med all dens ondskap og ugudelighet.

Djevelen har ikke klart å skjule seg, selv om han gjerne vil at ingen skal vite om ham. Derved kan han bevege seg friere. Men han vil heller ikke at noen skal tro at Gud eksisterer og klarte endelig å få verdens tenkere til å stirre seg blind på hypotesen om at vi stammer fra apene og ikke fra Adam og Eva. Dermed var verden enda lettere å lede i hans retning.

Sporene etter djevelens innflytelse finnes opp gjennom hele historien i form av hat og strid, vold og terror. Redsel og gru har preget verden mye mer enn fred og glede. Alle vil helst være lykkelige, men få er det som finner lykken. Svaret er at djevelen har forblindet selv verdens vise og derved er nødt til å gjøre hans onde vilje.

Men denne onde tidsalder har en ende. Tiden som djevelen har fått til rådighet er begrenset, selv om dette er lang tid for oss mennesker. Han er nå desperat, for han vet at han har liten tid. Til hva? Til å gjennomføre sin plan om å skape en verden på hans måte. Men dette går ikke idet vi alle har erfart at ondskapen utrydder seg selv. Derfor kan også Gud ta det med ro. Han vet at alt ordner seg til slutt, selv om vi mennesker må lide oss gjennom livet. 

Det storståtte ved alt dette, er at Gud er i stand til å bringe de døde tilbake til livet. I oppstandelsen på den ytterste dag, vil selv mange onde få en ny sjanse. Bare Gud kjenner hjertene og kan dømme. Som før sagt i denne spalten, det er mye som tyder på at denne løfterike tiden nærmer seg med raske skritt. Derfor kan vi som tror se lysere på fremtiden enn dem som ikke tror. 




Den nye menneskeheten
Når hele verden er i den ondes vold, kan man lure på hvor mange gode korn det er å høste inn på åkeren ved verdens ende. Gud kommer ikke til å spare de onde fra ilden som han har lovet skal feie over åkeren. Skillet går mellom djevelens barn og Guds barn. De onde er troløse, løgnere, tyver, mordere, bedragere, de som hater og øver vold både i krig og fred i motsetning til de trofaste, fredelige, milde, ydmyke, barmhjertige, gjestfrie, gavmilde, hjelpsomme og hjertelig gode.

Et menneske kan ha et fint ytre, men Gud gransker deres hjerter og sender derfor sine engler ut for bare å høste inn det gode kornet. Ikke ved å hente mennesker til himmelen, men ved å gi dem et merke i pannen (symbolsk) slik at dødsengelen går forbi disse slik han gikk forbi døren til dem som hadde strøket blod fra påskelammet på den ved Israels utgang av Egypt for 3500 år siden.

Det lovte land var en ny verden for Israel og en jordklode som er renset ved ild blir som et nyoppusset hjem for den nye menneskeheten. Den vil nok til å begynne med bestå av relativt få individer som spares gjennom ilden som Noa i arken ble spart gjennom syndfloden. Men akkurat som Noas tre sønner ble til en hel verden på relativ kort tid, vil jordkloden først bli kvitt alle som ødelegger den for så å fylles med nye mennesker ved barnefødsler og ikke minst ved oppfyllelsen av det mirakuløse løftet om oppstandelsen. Ikke til et liv i himmelen eller en annen dimensjon, men til et nytt og bedre liv her på gode gamle Tellus, universets vakre juvel som er gitt som bolig til mennesker som vil ta vare på den og leve slik Gud har sagt.

Når den tid kommer, og mange ting tyder på at det ikke er så lenge til, vil den store fred råde over alt. Djevelen og hans demoner blir til slutt kastet i den symbolske ildsjøen og fjernet for godt. Den nye menneskeheten blir konger over jorden. Vel og merke ikke i form av en elite som hersker over resten. Men som en oppfyllelse av det gamle påbudet: "Bli mange og oppfyll jorden og legg den under dere. Råd over fiskene i havet, fuglene under himmelen og ethvert dyr som rører seg på jorden".

Som en fullkommen god far for sine barn, har Gud sørget for å legge til rette alt som skal til for å gjøre menneskeheten lykkelig. Han vil vi skal leke og spille og glede oss, spise og drikke godt og ha et meningsfullt arbeid som innebærer å utforske alle naturens vidunderlige hemmeligheter. Hvordan kan noen si at det vil bli kjedelig å leve for evig tid på en slik spennende jord som dette vil bli?



Ånden i profetordet
Selv om sterke krefter forsøker å avkristne verden, vil disse neppe nå sitt fulle mål. Det finnes mange troende i verden og mange evangelister som lokker folk etter seg.

Mesteren selv, Jesus Kristus, spådde at veien til livet var smal og at få ville finne den. Hvordan stemmer dette med den veldige tilstrømningen til kristne forsamlinger?

Verden er tydeligvis nå ved et kritisk vendepunkt og mange søker en trygghet i kristendommen. Man vender seg til profetene for å få veiledning. Men ikke alle profeter er til å stole på. Mange falske profeter skulle vise seg. Men heller ikke alle som søker trygghet er av rette slag. Det finnes mange falske kristne.

Ekte og sanne kristne er de som forstår evangeliet som ble sagt tilsvarte "ånden i profetordet" og følger det. Mange forstår ordet som sies, men ikke hva det innebærer, ånden eller den tilsiktede betydningen.

Evangeliet om himlenes rike har fått de fleste kristne til å tro at de gode kommer til himmelen når de dør. Men betydningen av himlenes rike er at Gud lar sitt herredømme komme til jorden slik at hans vilje skjer her som i himmelen. Akkurat som vi har lært å be om i fadervår. Noe av det første Jesus Kristus forkynte, var at de saktmodige skulle arve jorden og at himlenes rike skulle være deres.Med andre ord: Himmelriket på jord, altså et gledens paradis.

Guds rike er det område der hans vilje skjer, i menneskers tilfelle er dette her på jorden, mens det for engler er i himmelen. Guds største løfte til oss dødelige syndere er oppstandelsen fra de døde til et nytt liv, ikke som en engel, men som et nytt menneske på den ytterste dag.

Ånden i profetordet, Jesu Krisit evangelium, er forståelsen av Bibelens billedspråk og symbolikk. Uten denne nøkkel kan man lett tro at profetordet skal oppfattes bokstavelig og at f.eks. himmelriket betyr et rike i himmelen. Mens det egentlig betyr et herredømme innenfor en gitt grense, i vårt tilfelle jordkloden, men at dette rikets kraft kommer fra himmelen, altså fra Gud.

Eller for å ta det motsatte, Hvor går de onde hen når de dør? Til helvete? Igjen må man forstå Bibelens symbolikk og da ser man snart at den evige ild ikke er bokstavelig men symbolsk og står for evig død og borte fra Gud.

For å få tak i ånden i profetordet, må man ta bort eventuelle skylapper og fargede briller andre har gitt en og selv granske ordet litt i dybden. Man må se det fra flere vinkler og ikke være redd for å stille spørsmål. Et kristent fellesskap er nødvendig, men velg da ikke de mest populære, velg heller det lille, det enkle, de som ikke skryter av seg selv. Men som har det kristne kjennetegnet som heter ekte ydmyk kjærlighet og som tjener Kristus ved å spre glede, fred og rettferdighet.


ROALD DANIELSEN

Mye mer kunne sies om disse dype temaer. Her er kun et kortfattet utdrag. Jeg oppfordrer alle interesserte til å finne frem sin bibel eller skaffe seg en og lese i den for å oppdage det skattkammer denne gamle boken virkelig er.