Hvis det ser ut som en frosk, hopper som en frosk og kvekker som en frosk, da er det sannsynligvis en frosk som faktisk også kan kokes. Men da må man gjøre
det på en helt spesiell måte, nemlig langsomt. Hiver man en levende frosk oppi en kokende gryte, vil den mest sannsynlig klare å mobilisere nok adrenalin til et kraftig sprett som bringer den raskt ut av den farlige gryten. Men legger
man den i kaldt vann og koker det langsomt opp, vil den kanskje synes dette er ganske behagelig og dormer seg inn til den evige hagedam. Men hvorfor skal man koke frosker hvis man da ikke er franskmann og elsker froskelår?
Det finnes en annen grunn til at man bruker frosker i slike bilder for å få enkle individer til å forstå vanskelige ting, til å kunne se. For det er ikke med øynene man ser, det
er med hjernen. Øynene er bare linsen som fanger opp lyset og sender signalene oppover for å bli analysert. Det å kunne se er derfor en kunst og noen har utviklet denne kunst slik at de blir seere, profeter og clairvoyante. Folk som ser
usynlige realiteter som det finnes mange av. Det finnes også folk som kan se ting som forsøkes skjult, se sannheten rett og slett. Virkeligheten har noen ganger et teppe som er hengt opp for å skjule den. Det finnes dessverre veldig mange
som ikke er interessert i at sannheten kommer frem. Både om dem selv personlig og den verden vi alle lever i.
Norge kalles verdens rikeste land og har mer penger på
bok enn de fleste klarer å forstå. Så bygges plutselig store motorveier vi kunne hatt for 30 år siden, men som tross landets svulmende rikdom må delfinansieres av bompenger som attpåtil er grunnlovsstridig. Der står
nemlig at "enhver som oppholder seg lovlig i riket, kan fritt bevege seg innenfor rikets grenser" - § 106. Bom på offentlig vei som man ikke kommer forbi uten å betale, er derfor ikke i samsvar med grunnloven!
Men hensikten med bomstasjonene, som har utviklet seg fra bemannede til myntautomater og videre til fotobasert, er ikke å samle inn penger. Hensikten er å overvåke alle som ferdes på
disse veier for å stramme grepet om befolkningen. Disse kameraer er designet for å ta bilder av alle, hvordan kan de ellers måle farten mellom to fartskameraer for å knipe syndere som setter klampen i bånn straks de er forbi et
kamera? Her handler det også om å se i betydningen forstå. For det ligger en tanke bak alt det myndighetene gjør nå for tiden. Mye skittent pågår, ikke bare i Norge. Derfor har den norskfødte korrupsjonsjegeren
Eva Joly fått hendene fulle i Frankrike som ikke så lett kommer unna mistankene om at mye ikke stemmer. Det burde finnes mange slike jegere som klarer å se det som prøver å holdes skjult. Alle som har ting å skjule bør
derfor tenke seg om to ganger, for lyset har aldri vært så klart som nå fordi det er så god tilgang på informasjon som kan sjekkes og dobbelsjekkes slik at selv små jegere som meg kan finne mange løse tråder
i saker som ikke henger helt på greipa
Det er da noen av oss føler vibbene i de dypeste lag av strenger som beveger seg når noe ikke stemmer. Som et naturens
varsel om at ting snarest må bringes i rette skikk. For naturen lærer oss at alt må være godt og sant og ekte. Ellers går det ille. Vibbene i noen av oss er til for å redde stumpene til en verden som er så råtten
at den kan gå i oppløsning når som helst.
Det sies også at dersom noe er for godt til å være sant, så er det nok også mest sannsynlig
nettopp det, altså ikke sant. Særlig når noe har med penger å gjøre, finnes mye som ikke virkelig er som det ser ut. Det samme gjelder makt og prestisje. Å være berømt og ha kontroll over andre kan gi en beruselse
bedre enn noe annet. Derfor trosser mange loven for å oppnå nettop den posisjonen der de har alt. Men i alle saker hvor man beveger seg utenom sannheten og forsøker å skjule den, vil det alltid være noen synlige løse ender
på tråder som så kan plukkes opp og nøstes inn til man ser hva det hele handler om, nemlig grådighet og egoisme i full blomst.
Av egen erfaring
kan jeg si at slik jakt på lyssky virksomhet, selv på det laveste planet, gir en indre tilfredshet fordi man søker å gjenopprette det gode, det sanne og riktige. Selvsagt hyler de skyldige opp og kaller det krenkende injurier og det
som verre er. For kanskje de hevner seg eller hisser opp sine lakeier til å skremme jegeren slik at han ikke tør fortsette å grave. Men dette spillet er farlig, for har man først fått mistanken på seg, vil bare interessen
for å få alt ut i lyset øke til alle løse tråder er funnet og nøstet opp. Dersom alt da er i skjønneste orden, er ingen alvorlig skade skjedd. Jegere kan ta feil. Det hender de skyter en traktor i stedet
for elgen eller i verste fall sin jaktkamerat. Men av den grunn må man ikke slutte å jakte. Den som blir jaktet på bør passe seg og heller bevege seg på trygge områder enn helt på kanten for pengenes eller prestisjens
skyld.
ROALD DANIELSEN