Navnet oser av fremmed kultur og dirigerer oppmerksomheten mot Sentral-Asia. Et mørkt område som ble enda mørkere under den mørke middelalder. Fra gammelt
av - i oldtiden - et fryktet sted vanlige folk burde holde seg langt unna. Der man gjorde som man ville, tok det man hadde lyst på og drepte dem som sto i veien. Et riktig voldelig krigersk folk som levde av plyndring og
bedrag. Av og til kalt skytere (med sk og ikke sj) som i bibelske tekster. Dette fryktede område strakk seg som et belte fra og med dagens Ukraina i vest og til og med dagens Khazakhstan i øst. Sør lå Kaukasus og nord var
Russland. Et enormt område med milevis av øde veistrekninger for karavaner lastet med alle slags verdifulle ting. Befolkningen i Khazaria var derfor en blanding av mongoler, russere og tyrkere, banditter av aller verste slag
som ikke bare slaktet kameldriverne, men også stjal deres identitet og selvsagt kamelene og deres last. I dette rottereiret fødtes altså den moderne jøden. Fødselen var hard, men når skrikerungen vokste opp ble alt enda
verre.
Vi starter på 700-tallet og dette ville landet mellom Tyrkia og Russland, som begge var forholdsvis siviliserte land med hver sin gudstro å leve etter. Ortodoks
kristendom i Russland var for lengst befestet da den nye kristendommen spredte seg raskt blant folk hungrige etter Guds gode ord. Og i Tyrkia hadde man valgt Islam, en religiøs retning som var en del yngre da Mohammed introduserte sin lære på
500-tallet. Begge disse livssyn baserte seg på det monoteistiske prinsipp, at Gud er en og ikke flere, som også jødedom var bygget på. Men khazarene var falt mellom disse stoler, et gudløst folk uten moralsk eller etisk sans
så de kunne leve i fred og harmoni med sine naboer. De ti bud var velkjent som en god leveregel og både muslimer og kristne levde stort sett etter denne lov. Også jødene hadde denne lov, men den var utspedd med nye regler som
de hadde lært seg etter det tidligere fangenskapet i Nabylon som varte i sytti år. Denne kodeks het Talmud som jødene straks tok til brystet fordi den tjente en hensikt som var å en gang ta igjen sin tapte ære som et spesielt
utvalgt folk. Som fanger i Babylon ble de straffet for sin ulydighet mot Gud. Etter sytti år ble de tilgitt, men falt snart i synd igjen. Synden besto i at de begynte å tilbe andre guder i stedet for den sanne Gud, Skaperen. De tilba Molik og Baphomet
og ofret levende barn til dem, alts¨å djevelske avguder som alle var underlagt selveste Satan. Da var khazarjødene ikke like bundet av strenge lover og regler og Talmud ga dem lov til både å lyve og stjele. I år
70 var det på tide å forkaste Israels folk som nasjon. Det var gått rundt 600 år siden Babylontiden og folket hadde nå helt glemt sin Gud. Når han sendte sin lovte Messias, den utvalgte, sto han i veien for dem slik
at de måtte drepe ham. Men hans 3-årige livsverk forandret altså verden og alle som studerer denne beretning forstår hvorfor. Ugudelige folk skjønner ingen ting.
Romerne var også irritert på de trassige jødene. Vi sier jøder som er blitt en betegnelse på alle Israels tolv stammer. Juda stamme var den mest fornemme fordi alle kongene var av Juda stamme. Men nå
kalles altså de alle for jøder, selv om dagens israelere ikke har mer enn 3 prosent jødeblod i seg. De er såpass utvannet at alle som kaller seg jøder i dag faktisk lyver. Men etter Talmuds lov kan man jo også
lyve om sin identitet. En god jøde kan man være selv om man sier man tilhører en annen tro i den hensikt å oppnå et bedragersk mål. Man kan altså som jøde i det ytre være muslim eller kristen, som kan
være for å infiltrere og korrumpere sine motstandere.
Etter at romerne hadde fått nok av de opprørske jødene, gikk de til aksjon og omringet
Jerusalem. Svære spisse stokker ble banket ned i jorden som en palisade hele veien rundt byen med kun små passasjer her og der. Byen var beleiret i lang tid, men plutselig trakk romerne seg tilbake. Det kan ha hatt sammenheng med problemer
i Roma, men historikere er usikker på eksakt hva det var. Jødene hånte romerne og sa de hadde klart å skremme dem vekk og fortsatte livet som før. Men de kristne i Jerusalem var blitt advart om at dette kunne skje og anbefalt
å flykte gjennom dette åpne vinduet. Det gjørde de og dro mot Lille-Asia som er dagens Tyrkia. Det forklarer at når Johannes skrev sin åpenbaring, stilet han dette som et brev til de sju menigheter i Asia, og ingen til Jerusalem
eller andre steder. For det var der i Tyrkia de kristne nå fikk et nytt utgangspunkt. De var forfulgt og derfor var Juhannes fange på øya Patmos. Men herfra fortsatte de til Makedonia (Hellas) og Rom og Russland som da het Rus. Til å
begynne med var det mange kristne i Tyrkia som da het Byzants som hovedstaden, men religiøs ekspansjon tok til og Islam grep taket i landet.
Når et år
eller to var gått etter at romerne trakk seg tilbake fra sine stillinger, slo de til. En veldig hær kringsatte igjen Jerusalem og sultet ut befolkningen før de gikk inn og slo ned alt som rørte seg, menn, kvinner og barn, unge som
eldre. Et fryktelig blodbad som de kloke kristne unngikk fordi de lyttet til et godt råd som viste seg å være helt sant. De befant seg i sikkerhet, men bare relativt, for keiser Nero var fortsatt rasende på alle som kunne defineres
som hans fiender. Men de kristne bare økte i antall slik at den senere keiser Konstantin på 300-tallet valgte en annen vei; han slo seg sammen med dem og gjorde kristendommen til
romerrikets statsreligion og utropte med dette seg selv som leder av denne nye kristne kirke. Keisertiden var slutt og pavetiden begynt.
Jøder som ikke
bodde i Jerusalem kom seg også vekk fra det okkuperte landet med de tolv stammer. Jerusalem var lagt i grus liksom tempelet og de hellige tingene det inneholdt, som paktens ark,ting av gull og sølv, og de viktige slektstavlene. Ingen
kunne fra dette tidspunkt av bevise hvilken stamme han tilhørte. Med andre ord, det gamle Israels folk var oppløst. De var nå slått på målstreken og det nye Guds folk var de kristne som gjorde Guds vilje og holdt hans
bud.
I seks hundre år hadde flokker av bitre jøder og samaritanere reist nordover mot dagens Kaukasus. Som historisk fenomen kalles de jøder i diaspora,
altså på flukt. Disse opprørske jødeflokker som romerne ødela Jerusalem på grunn av, slo seg ned nær de enda verre khazarene og fant seg vel til rette sammen med dem. Rebeller og råbarkede var de begge og
begynte litt etter litt å samarbeide. På 700-tallet var de blitt mange, for jøder formerer seg som kaniner med et langsiktig mål. De skal bli mange og etter hvert infiltrere omgivelsene og ta makten. Kong Bulan i landet begynte å
bli urolig for hva som kunne skje. For samtidig hadde Russland og Tyrkia langt press på ham for å få slutt på hans folks grove kriminelle handlinger. De var trøtt på at deres varer ikke kom frem, at de byttet hender og
ble mye dyrere enn forventet. Ryktene om slakting av karavanedrivere var velkjent og avskydd. Disse to naboer hadde tross alt noe å styre etter og hadde relativ orden på systemet. Russland og Tyrkia var mange ganger sterkere militært enn
khazarene som bare besto av ville horder uten en streng leder. Kong Bulan fikk valget; enten får du skikk på ditt folk eller vi kommer for å utrydde dere. Gjør som oss, velg en statsreligion og få orden på tingene
med lover og regler alle må følge.
Kong Bulan tenkte seg om. Velger jeg kristendom, kan muslimene bli mine fiender. Eller velger jeg Islam, kan de kristne ta oss.
Derfor velger vi Talmud som er jødenes tro, vi har dem jo her allerede og slipper problemer med noen. Som sagt så gjort. Babylons jødedom ble nå deres statsreligion og derfor kunne de med en god korrupt samvittighet fortsette
sin virksomhet som også jødene i landet deres hadde holdt på med lenge. Nå hadde hele Khazaria konvertert til jødedom og alle kalte seg derfor jøder uten å være det. Det karakteristiske var ikke at de nå
trodde på Gud, men at de ble verre og verre tyver, plyndrere og slaktere. Russerne og Tyrkerne hadde lovet ikke å røre dem hvis de antok en av de tre religioner de hadde fått valget mellom.
Århundrene gikk og enorme rikdommer samlet seg på få hender. Presset mot dem økte på nytt og disse falske jøder ville se seg om etter nye markeder. Romerne slet og deres
enorme rike var i oppløsning. Det kunne gi khazarjødene store muligheter i vesterland og dro derfor mot den nordlige del av Romerriket, dagens Tyskland. Ikke alle forlot Khazaria, men noen sterke og store familieklaner fant veien
til Polen, Tyskland og Nederland. Spesielt i folkerike og handelsaktive Sentral-Tyskland som området rundt dagens Frankfurt. Her slo familieklanen Bauer seg ned og startet med bankvirksomhet og utlån av penger til store låntakere
som konger og fyrster som trengte kapital til sine mange kriger. Vi er nå kommet til 1700-tallet og Bauers bank ble større og større, for konger betaler alltid sin gjeld som de vil kunne kreve fra folket som skatter og avgifter. Nå
var Bauer & Co blitt så ubegripelig rike at navnet deres ikke var fint nok lenger. De kalte seg nå Rothschild etter det røde skiltet utenfor banken og omgikk nå Europase mest fornemme klasse. Gamlefar Amschel Mayer Bauer, ooops
Rothschild, fikk fem sønner som han etter hvert sendte ut i verden som stråmenn og nye banksjefer, En ble i Frankfurt og de andre til Italia, Frankrike, England og Amerika. Deres storbanker lånte ut penger til begge sider
av militære konflikter, for eksempel begge sider under første og andre verdenskrig. Med pant i de respektive lands fremtidige befolknings skatteyterevne. Og selvsagt til den rentesats som passet banken som var blodig høy.
Med startkapital fra plyndring og rovmord i Khazaria var nå de fleste innflyttede khazarer blitt så rike at det overgår vanlige folks fatteevne. Rothschild er bare en av disse familieklaner,
men kanskje den mest kjente eller mer korrekt beryktede. For etter Napoleon-krigens slutt klarte de ved ussel innsidehandel å kjøpe opp hele London-børsen til vrakpris fordi de spredte falsk informasjon om krigens utfall.
Dermed hadde Rotschild gjort sitt livs kupp, men på en måte som ville ha sendt ham i fengsel om det var i dag. Det er dog merkelig at det går an å slippe unna straff både for drap, plyndring og bedrageri begått
tidligere. Men hva kan man ikke gjøre når man har penger nok? Denne mafiaklanen eier omtrent halvparten av alle penger som finnes, 500 billioner dollars. Det er vanskelig å fatte slike store tall. Men når vi er sju milliarder mennesker
på jorden og tusen milliarder er en billion, så gir det en pekepinn. Ingen kan erverve så mye penger på ærlig arbeid, ikke engang på børsen som mange andre khazarer har gjort seg rike på.
De falske jødene fra Khazaria stopper ikke fordi de i praksis eier alle våre penger og sentralbanker. De eier Federal Reserve Bank i USA som har monopol på og kontroll
over dollaren som er verdens hovedvalute, i alle fall til nå. De eier Den Europeiske Sentralbank og Euro-systemet for de eier BIS - Bank for International Settlement i Sveits, verdens største bank, også kalt Sentralbankenes Sentralbank. Imperiet
er bygget på plyndring, mord, løgn og bedrageri som faktisk fortsetter uten at noen gjør noe. Men hvor lenge? Det man trengte var en korrupt selvstendig stat som alle tråder kunne samles i. Den staten fant man i 2014, begikk
et statskupp og innsatte en marionett som var kjøpt og betalt og desssuten presset til å følge khasar-mafiaens ordre fra Davos i Sveits; World Economic Forum. Du har vel gjettet at denne staten er Ukraina som er så dønn korrupt
at det ikke kan beskrives tydelig nok. Ikke folket, for de fleste vet ikke noe og kan bare brukes til levende skjold om det behøves. Men regimet, som gir ly til enhver korrupt og kriminell virksomhet fra hvor som helst i verden.
Motstanden mot Putin som vil brenne opp rasket som han selv uttrykker det, er enorm stor og sier litt om hvor verden ellers står i spørsmålet om lov og rett. Det sier
også litt om hvor stor innflytelse Rothschildmafiaen har over verdens befolkning, for ikke å snakke om politikere, storindustri, helsevesen, media, utdannelse og underholdning for å ta noe. Total kontroll, men... Det har skjedd noe. To store
navn på den politiske himmel har skjønt at noe er galt og vet hva som må gjøres. Sumpen er diger og utbredt over alt. Om ikke verden skal drukne i den, må sumpen dreneres. Resten vet alle som følger med. Her har
jeg gjort rede for hva jeg vet om årsaken til all elendighet. Men det finnes mye mer. Navnet Jeffrey Epstein kaller på tanken om sexpress og blackmail. Khazarene har tenkt på alt. I årevis har politikere blitt lokket i honeytraps
og filmet slik at de følger ordre. Det er noen som sier til dem: Ta disse ti millioner dollars og gjør som vi sier, ellers slakter vi din familie. Valget er da enkelt og derfor ser alt nå ut som det gjør. Khazarene har likevel ikke
tenkt helt på alt. De har glemt at det finnes en allmektig Gud i himmelen som ser hva som foregår og som lar sine fiender løpe linen ut. Når det skjer, blir veldig mange plutselig borte i et bulder som aldri har vært før.
Bare de som søker den sanne Gud vil bli spart.
Denne fremstilling av historien er min mening ut fra graving i det enorme materialet som finnes tilgjengelig på
nettet. Det er som om dette også er et åpent vindu inntil videre, til "romerne" kommer tilbake og stenger det. For khazarmafiaen føler nå det brenner rundt føttene deres. Russland. India og Kina med flere har hoppet av
dollaren som betaling for olje. Det betyr at kontrollen over pengene kan være over. I så fall vil mafiaen selv kontrollere overgangen til en ny elektronisk økonomi som også høres snakk om. Ukraina som fristat for verdens kriminelle
er også avslørt. Så hvor skal mafiaen nå ta veien? De forsøker å benekte fakta og lyver som de alltid har gjort. De kjøper og presser, men lokomotivet er i gang og kan ikke stoppes. Panikken kan ses. Det gjøres
dumme ting, men et villdyr i et hjørne er farlig. Mange venter en black swan, et falsk flagg, noe stort som noen uskyldige får skylden for. Krig? Unntakstilstand? Portforbud? Lockdown? oljestopp? Blacout? Den som lever får se.
Om historien frem til nå har vært spennende er det ingen ting mot den spenning som å kommer. Det forstår bare den som har forståelse av hva som har bragt oss
hit. Det blir nå som å ro en båt. Man må rette blikket bakover for å kunne styre fremover. Det er nå det begynner, eller rettere sagt, det har allerede begynt.
Arven fra Kgazaria er blottlagt, tilgriset og snart verdiløs. Pengene skal kastes på gaten. Noe nytt og stort er på gang. Byllepesten som er spådd og vredesskålen som kastes over dyrets trone, for
ikke å snakke om jordkjelvet, det store som aldri har skjedd før. Alle bitene i det store puslespillet er snart på plass for den som har øyne og kan se.