Du bør ikke eie mer enn sju ting, for da er det tingene som eier deg. Indisk filosofisk tankegang som kan være nyttig å tenke på. Materialisme er en sykdom der
mer vil ha mer og penger får ingen nok av. Det er stor forskjell på østlig og vestlig tenkning, men vi som lever i det som kalles vesten, har endelig fått lære oss at materielle ting ikke bringer den lykke vi trodde. Prinsesse
Diana sa en gang at det måtte være bedre å være fattig og lykkelig enn rik og trist, men at sånn passe av begge deler kunne være greit.
Etter
at den industrielle revolusjon er over og verden nå er blitt et sted der rikdommen bare flyttes frem og tilbake, innser flere og flere at dette ikke kan gå. Penger kommer ikke lenger av arbeid, men av profitt på transaksjoner og eiendomshandel.
Ved å opprette lån og kreditt av elektroniske penger, kan bankene skape så mange penger de vil, opptil tusen ganger mer enn de har i sine hvelv. Det er stort sett bare tre virksomheter som tjener de store pengene i dag, olje, våpen
og narkotika. Råttenskapen knyttet til dette er nå helt åpenbar for alle. Vi drukner i gjeld som de fleste har problemer med å betale og de ytterst få styrtrike går i sin blinde tro og innbiller seg at de får
noe å bruke pengene sine på når verden er lagt i ruiner. Vi har nok bare sett begynnelsen på dette problemet som ingen ser ut til å kunne løse og at alt derfor nå bare blir verre og verre.
Man kan lett forestille seg at svært mange til slutt blir helt desperate når pengene tar slutt. Eller enda verre, når de mister sin verdi. Folk blir fortsatt sultne, men hyllene
i butikkene er tomme, for ingen gidder å gjøre noe hvis de ikke får betalt for det. Ingen produksjon, ingen transport, ingen handel.
Vi har lenge sett store
grupper av ytterst fattige som organiserer seg og reiser lange strekninger til rike land og byer for å sitte å tigge på gaten. Men få tør å tenke på hva som skjer når slike fattige og sultne folk blir så
mange at det kan bli farlig å gå med dyre smykker på seg. Da det blir risikabelt å vise hvor velstående man er. For da kan man plutselig bli et mål for mange som ikke bryr seg om lov og rett og som tar hva
de har lyst på.
For noen betyr status som rik så mye at om de taper alt de har, så kaster de seg ut av vinduet. Glemt er at livet er verd mye mer enn pengene.
I den situasjon som verden nå er kommet, kan løsningen være å se fattigdommens egentlige verdi. At det å ikke eie så mye kan gjøre det lettere å klare seg. For når horder av sultne og hensynsløse
plyndrere oversvømmer velstående nærområder, kan det bli nødvendig å komme seg unna raskt rett og slett for å berge livet. Dårene blir tilbake for å ta opp kampen og mister kanskje livet. Selv har
jeg lenge sagt at det er godt å bo nær skogen sammen med ville dyr, for der kan vi være mye tryggere enn blant ville og farlige mennesker.
Selv må jeg
innrømme at jeg har samlet på meg altfor mye rart, men samtidig innser jeg at alt kan gå tapt. For verden er ikke lenger normal. Myndighetene fører en streng sensur med hva vi skal få vite, selv om de fleste ikke er klar over
dette. Sannheten forvrenges på alle plan og noen prøver å gripe roret og redde verden ved å innføre et globale tyrrani med total overvåking og kontroll. Mange tenkere og forskere innser at dette ikke ikke kommer til å
gå bra. Vi nærmer oss et fryktelig kaos med veldig raske skritt. Da gjelder det å bevare fatningen og ikke gå fra forstanden. Som innebærer innrømmelsen av at i en slik situasjon vil det være bedre å være
fattig enn rik.
ROALD DANIELSEN