Ingen er i tvil om at det er pengene som styrer verden. Derfor er det verken konger, presidenter eller statsministere som regjerer, men pengene. Eller rettere sagt, de som har skapt
pengene og kontrollerer dem. For penger vokser ikke i naturen, de er et smart kunstig menneskeskapt middel man kan bytte varer og tjenester med, men som også kan stjeles og forfalskes.
I flere hundre år har noen få familier klart å skaffe seg makten over verdens pengebinge med amerikanske dollar i spissen. To av disse familier skiller seg ut og heter Rothschild og Rockefeller, i henholdsvis Europa og Amerika. Disse
er så styrtrike at bare Rothschild er verd 500 billioner dollars. Man kan spekulere lenge på hvordan det er mulig å skaffe seg så mye penger, fem hundre tusen milliarder dollars! Hemmeligheten ligger i at disse har tjent penger på
alt det vi andre i verden har tapt på, først og fremst krig og våpenproduksjon, men også sykdommer og medisiner, og statslån til skyhøye renter, med pant i borgernes skattebetalingsevne. Særlig det siste har litt
for sent gått opp for både stater, kommuner, byer og enkeltindivider som nå er så forgjeldet at ingen ser en klar vei ut av krisen. Situasjonen er tydeligvis en plan som går ut på å skape en rik elite og en fattig
stor skare slaver som bare skal passe sin jobb og nyte den lille fritiden som gis dem med brød og sirkus.
Dette høres ut som oppdiktet skremmebilde, men alle
som gransker emnet kommer til samme resultat. Den som da ikke bryr seg om å vite for visst om dette er sant eller ei, forstår naturligvis ingen ting og tror heller ikke på det, før det er for sent.
Mektige statsledere og andre statsmenn, som f.eks. Henry Kissinger, har uttalt at det verden trenger nå, er en ny verdensregjering. New World Order er en konkret plan om å samle alle nasjoner i ett forum,
nemlig FN der de styrtrike med sine mange penger bestemmer hvem som skal sitte ved roret.
Man har hatt mange møter om denne saken og alle har sluttet med løfter
om at nå skal alt bli mye bedre. Krig blir avskaffet, det blir nok arbeid og penger til alle og dessuten nok mat slik at ingen sulter. Hvem vil ikke synes at dette er gode løfter? Men letter man litt på sløret, vil man finne detaljerte
planer som går ut på at kontantene forsvinner og kun elektronisk kontrollerbar pengestrøm tillates. Vel og bra, for da elimineres bedragerier og tyverier. Men da må man ha et kort eller et merke for å kunne styre sine penger.
For å få dette, må man kannskje gi fra seg noen rettigheter som for noen kan bli vanskelig. I alle fall vil retten til privat eiendom avskaffes. Retten til å ytre seg blir også borte, samt retten til å tro og mene det man
vil. Ser man altså bak den glitrende fasaden av fine løfter, ser man et dystert bilde der man lever mer som slaver enn som frie individer.
Allerede denne høsten
er det i FN oppnådd konsensus hva gjelder dette konkrete målet. Nå gjenstår bar finpussen av detaljene som blir formulert i det som kalles Agenda 2030. Dette betyr at innen femten år, vil dette ifølge FNs planer bli en
realitet. Men vi trenger ikke vente så lenge, for vi er allerede begynt å bli behandlet med indoktrinering og hjernevask slik at vi lettere aksepterer de mange skritt som må tas for først å løse verdens akutte problemer.
Ved kunstig skapte katastrofer og ulykker, er verden blitt lamslått og har gått med på all slags overvåking for å få slutt på all terror som også er kunstig skapt og kontrollert. Også dette har vist seg
å være et bedrag, men hjernevasken har vært så effektiv at bare ytterst få er i stand til å se hva som skjer.
Verdens befolkning er dessuten
samlet inn i mindre grupper, i såkalte NGO's Non Government Organisations, politiske, religiøse, finansielle og vitenskapelige. Alle sammen er med på dette med sine mange medlemmer og tror de får en del av kaka, mens de i virkeligheten
blir lurt inn i de forskjellige garn som settes ut for å fange oss alle sammen.
Det burde gå kaldt ned over ryggen på mange fler enn det gjør, men
ettersom forberedelsene er gjort grundig, så vil dette gå glatt for de som trekker i trådene. Det er allered for sent å hindre det som skjer. Men, ser man større på det og løfter blikket mot universet og tenker på
at det kan være noen der ute som holder øye med oss, kan det være at vi klarer å fange tanken på at urkraften i universen ikke godtar at livet på denne vakre planeten skal ta slutt på denne absurde måten. Det
er i så fall det eneste et vanlig lite menneske nå kan håpe på.
ROALD DANIELSEN