Bøkene handler om kjærlighet. Ikke først og fremst mellom mann og kvinne, men til naturen. Langt ute i taigaen i det sagnomsuste Sibir midt i Russland fant han henne,
den unge vakre kvinnen med det like vakre navnet Anastasia. Historien kan være sann, men også oppdiktet. Uansett har Vladimir Megre klart å fange verdens oppmerksomhet rundt noe av det viktigste som må skje dersom verden skal overleve
seg selv. Vi må komme oss tilbake til naturen.
Anastasia hadde klart det og levde alene(?) ute i villmarken i nær kontakt med ville dyr og planter. Kraften fikk hun
fra moder jord som Megre beskriver nesten som kontakt med en åndeverden som vil oss alle det beste.
Det var ikke lett å få utgitt den første boken, men
et lite trykkeri i Moskva tok jobben og forfatteren stilte seg opp på et hjørne i byen og tilbød boken. Litt etter litt våknet folk opp og skjønte poenget. Etter hvert ble det flere bøker som kom ut på flere språk
slik at serien nå kan kjøpes over hele verden. Det sier litt om spikeren Megre har truffet hodet på.
Alle vil egentlig tilbake til naturen, for det er lett
å skjønne at vi nå har kommet altfor langt den gale veien. Når maten vår er big business og dessuten blir tuklet med genetisk, er det på tide å stoppe og tenke seg om. Når jorden, havet og grunnvannet blir
så til de grader forurenset at det blir plagsomt, er vi nødt til å snu. Den rene vakre naturen er i ferd med å smuldre opp mellom hendene våre, og vi er alle medskyldige. Vi vil være moderne, vi vil kjøre bil og
vi vil fly til spennende steder og vi kaster søppel fra oss over alt. Vi tømmer kloakken i elver og sjøer i stedet for å la den bli næring for jorda og vi vil fremfor alt ha energi til alt vi foretar oss. Våre hjem skal
lyse og elektrifiserte ned til tannbørster og vekkerklokker. Vi skal bruke strøm, fra kontakten i veggen eller fra batterier som må lades opp. Veldig få av oss har rett til å klage over at jorden forurenses av atomkraft, kullkraft,
dieseleksos eller andre farlige gasser. Så lnge vi er forbrukere og vil ha det sånn, har vi ingen ting vi skulle ha sagt.
Vladimir Megre har oppdaget dette og vil
hjelpe oss tilbake til naturen og har gitt sin historie en vakker form. Landskapet Sibir er enormt og slett ikke evig tundra og is. Langs elven Ob og dens sideelver er naturen ren og kraftig med et yrende dyreliv som ennå ikke er forstyrret av sivilisasjonen.
Elvene er fulle av fisk og for en naturelsker er dette et rent Eldorado.
Kanskje på grunn av Anastasia-bøkene har mange mennesker fra Europa og Amerika emigrert nettopp
dit og anlagt små landsbyer av nybyggere som har tatt helt farvel med det moderne livet. Det kommer jevnlig rapporter om hvor bra dette er, hvilket fører til at strømmen øker. Å dyrke sin egen mat fri for gifter og annet kluss
er i seg selv en skatt å eie. Frisk luft og ren natur er ubetalelig. Frihet fra stress og mas i industrilandene med henging i klokkestrengen er bare noen av mange stikkord som skulle gjøre fordelen med livet i Sibir bedre enn sitt rykte.
Jeg vet ikke ennå hvor man får tak i disse bøkene som jeg antar bare er utgitt på de store språkene, engelsk, fransk, tysk, spansk og selvsagt russisk. Men
hvem som helst kan selv google seg frem på forfatternavnet. Det jeg selv har lest og forstått av dette gjør at jeg faktisk godt kunne tenke meg å emigrere til Sibir. Men det vil min kone ikke vite noe av, for det å fryse er noe
av det verste hun vet. Hun vil heller til Spanie. Men det blir det nok heller ikke noe av, for vi liker oss godt akkurat her i Sverige hvor vi bor nær skogen og naturen og har en hage med alt vi trenger for å kose oss. Et lite drivhus, en kjøkkenhage
med urter og grønnsaker. Anastasia er fristende, men antagelig for yngre folk som har den styrke det tross alt skal til for å klare en slik omstilling. Takket være at noen har gått foran og brøytet vei, vil kanskje flere følge
etter og skape en levedyktig slekt og bevare livet på jordkloden.
ROALD DANIELSEN