Å ha tak over hodet er et primærbehov hvor i verden man befinner seg. Ly for varmen som for kulden, for ikke å snakke om regn og storm. En menneskerett som dessuten
er enkel å oppfylle. Men gradvis har makter og myndigheter gjort dette behov til en luksus som slett ikke alle har råd til og derfor må streve seg gjennom livet og ofte gi tapt.
Finanskrisen som feilaktig påstås være forårsaket av et overopphetet boligmarked, skapte likevel mange tapere som måtte gå fra hus og hjem etter å ha mistet jobben og som kort etter også mistet
familien. Derfor bor mange fortsatt i telt eller pappesker, husbiler eller andre høyst provisoriske tilholdssteder. Noen under broer og i kondemnerte bygninger, med filler og aviser å ha rundt seg. Denne kunstige bolignøden kom så
brått på at selveste dronning Elisabeth spurte hvorfor ingen hadde forutsett dette.
Nå vet mange at denne finanskrisen var arrangert og et ledd i en større
plan for å destabilisere verden og deretter ta kontrollen og stramme grepet. Kreftene som står bak, innbefatter banker som nå sitter på en ubebodd boligmasse som det ikke finnes nok betalingsdyktige kunder til, ettersom de rike
allerede har hus å bo i.
En av grunnene til at boligmarkedet ble revet med under finanskrisen, er at boliger var blitt gjort til sparebøsser idet mange
trodde at prisen på huset deres bare kom til å stige og stige. Men alle vet nå at det finnes en øvre grense. Noen tjener store penger i begynnelsen på prosjektet, liksom i pyramidespill, men til slutt kommer
taperne og tar smellen.
Finanskrisens skumle bakmenn innen bankvesen og storindustri har også en finger med i spillet når det gjelder dagens politiske stridigheter
og kriger. Disse konflikter er kunstig skapt fordi verden trenger fiender og konkurranse for å bestå, hvilket også skaper bolignød for flyktningene som nå er så mange at ingen riktig vet hva de skal gjøre
med problemet. Hele byer er blitt utslettet og nye provisoriske oppholdssteder er etablert og varer i årevis slik at barn som blir født der ikke vet om noe annet liv.
I verdens storbyer har bare svært rike mennesker råd til å bo. Selv mange som er født der, har ikke råd til å bli boende og må flytte ut på landet hvor prisene er lavere. I virkeligheten er det ikke høye
priser, men bare at pengene mister sin verdi og at det slår veldig ut på boligmarkedet. Men uansett når man må betale mer enn halvparten av lønnen på tak over hodet, kan det ikke bli mye å spare, som alle må,
dersom de skal bli kapitalister. Men nå er jo dette også galt, for pengene må brukes fort for å holde farten i økonomien så ikke flere arbeidsplasser går tapt på grunn av for lite å gjøre fordi
ikke mange nok kjøper varene som produseres!
Noen snur helt på flisa og rømmer til skogs og lever i små kollektiv med mye mindre krav til moderne komfort.
Dette livet er enklere og billigere, men slett ikke det som alle ønsker seg. Så finnes det en middelvei. Den som kan bygge huset sitt selv, har en enorm fordel fremfor de som må kjøpe huset nøkkelferdig. Så lenge man
har en god jobb og en utmerket lønn, vil bankene gjerne slenge lånene etter deg, både til bolig og andre ting. Dette gir et falskt bilde av den tillit banken viser sine klienter, for sjelden gjør de dette uten sikkerhet. Går
det galt, er dere ikke venner lenger og kan på en to tre bli kastet ut av huset dere trodde var deres eget.
Noe de aller fleste ikke er helt klar over, er hvilke planer
myndighetene ruger på når det gjelder privat eiendom. Enkelte mener å vite at retten til eiendom skal avskaffes og at Staten vil kjøpe opp alle boliger til priser det er vanskelig å si nei til og deretter la tidligere eier bli
leietaker. Denne bitre pillen kommer i så fall til å bli sukret med mange lekre fristelser som gjør at denne overtakelsen vil gå som smurt. Liksom de har fått oss til å like mange andre ting som egentlig er noe dritt, f.eks.
mobiltelefonen, som de snart kan kontrollere hele livet vårt ved.
Tak over hodet i form av en moderne bolig består dessuten av flere andre ting som også ser
ut til å skape problemer. Vann og strøm var til å begynne med helt gratis, tro det eller ei. Men så kom noen på at dette var handelsvare man kunne tjene store penger på. Glemt var fort den tanken at myndighetene skal betjene
folket og ikke omvendt. Vann og strøm har allerede nådd rekordhøye priser, men det er spådd at prisene kommer til å skyte i været. Flere steder i verden reiser folk seg i protest mot disse stigende priser, men til hvilken
nytte?
Dersom folk ikke snart lærer seg at det går an å bo på andre måter, så kommer det til å bli et fryktelig rabalder for ikke å
snakke om bølge av selvmord. Løsningen vil for mange bli å melde seg ut av samfunnet rett og slett og resette ens liv. Gjøre seg uavhengig av myndighetenes såkalte tjenester. Grave sin egen brønn og f.eks. gå til
anskaffelse av solcellepanel som lyskilde. Oppvarming på gammeldags måte med ved fra skogen. Dette har fungert før og det vil fungere i fremtiden. For å få til dette, må man virkelig gå baklengs fremover, men stilt
overfor det valget man snart blir, vil nok mange velge det gode gamle.
Å arbeide for tak over hodet burde ikke ta halve tiden. Før gikk mellom ti og tjue prosent
av lønnen til bolig. Nå går mer enn femti prosent. Det gale som har skjedd, er at grådighet og begjær etter andres penger har blitt for stort. Myndighetene er til for å hjelpe folk til å få det bra. Men i stedet
har de holdt folk som slaver for å berike seg selv på makt og penger. Ingen ser ut til å kunne stoppe denne utviklingen, men hvem som helst kan sette foten ned for sin egen del. Det finnes flere måter å klare seg på enn
de som jeg har nevnt. Det å snakke sammen om slike problemer, har alltid resultert i en løsning. Derfor vil man nok også i fremtiden klare å skaffe seg tak over hodet.
ROALD DANIELSEN