Etter middagen tok jeg meg ofte en lur. Det er sånn man gjør når man er kommet opp i en viss alder. Men akkurat denne dagen satt jeg meg i godstolen for å se litt på nyhetene som jeg alltid husket å få med meg. Det var mye spennende som skjedde rundt i verden akkurat nå. Men det skjedde en del innen familien også. En gammel rik onkel lå på det siste og vi var to arvinger til formuen hans. Alt sto klart og tydelig i hans testamente. Det er ille å si at vi bare ventet på at han skulle dø, men det gjorde vi faktisk. Jeg hadde en kusine å dele to millioner kroner med og regnestykket var derfor ikke så vanskelig.
Tankene mine vekslet mellom nyhetene og den arven vi ventet på også denne kvelden. Jeg merket at jeg ble trett av å tenke og vurderte om jeg skulle legge meg på sofaen. Men plutselig ringte telefonen som lå på salongbordet like ved meg. Magda var visst ute en tur, så jeg måtte ta den selv.
-Onkel Johan er død, sa min kusine med en stemme som ikke akkurat var preget av sorg.
-Nå er det altså skjedd, svarte jeg. Endelig blir vi millionærer!
-Hva skal du bruke pengene til?
-Når tror du vi får dem?
-Din andel står allerede på kontoen din, bare ring banken og sjekk.
Jeg ble litt paff med det samme for dette kom liksom litt brått. Var det virkelig sant at jeg allerede var blitt millionær? Dette var merkelig og litt uvirkelig liksom. Onkel Johan var ikke kommet i jorden ennå, og så har jeg fått arven inn på konto. Dette kan da ikke stemme?
Jeg ville spørre min kusine om mer, men hun hadde visst lagt på. Nei forresten, vi var blitt brutt for det var ikke mer strøm på telefonen. Jeg følte meg så ør og rar i bena og lurte på om man kan få sjokk av slike nyheter. Plutselig gikk døren opp og flere venner og naboer kom inn og gratulerte meg. Jeg forsto mindre og mindre. Hvordan visste alle dette før meg?
Så kom plutselig Magda frem og ga meg et kyss på kinnet. Men også hun var litt merkelig og akkurat da våknet jeg. Nyhetene var slutt og et nytt program var begynt. Jeg hadde altså sovnet i godstolen og hadde aldeles ikke arvet noe som helst. Det var en stor skuffelse. Jeg grep telefonen og så at noen hadde ringt. Jeg hadde altså hørt telefonen ringe i søvne og fantasert i drømmen om hva noen ville si meg.
Jeg fikk et nytt sjokk når jeg så at det faktisk var min kusine som hadde ringt meg. Ettersom jeg hadde snakket med henne i drømmen kunne jeg ikke styre min nysgjerrighet. Var jeg sanndrømt?
-Ja, jeg ville ringe deg for å si at onkel Johan ikke er så bra. Han kan dø når som helst.
-Det var da trist. Jeg forsøkte å høres sørgmodig ut, men onkel Johan var saktens rik, men ingen snill onkel og ville nok ikke bli savnet særlig lenge.
-Men jeg må også fortelle deg at onkel Johan har forandret sitt testamente.
-Hva er det du sier?
-Ifølge hans siste vilje skal hans formue nå gå til Frelsesarmeen!
Jeg trodde ikke mine egne ører og måtte klype meg i armen. Akkurat nå håpte jeg at jeg drømte, men det gjorde vondt i armen, så jeg var lys våken.
-Hvis det du sier er rett, er det vel ikke mer vi kan gjøre.
.Jo, sa min kusine. Jeg var innom for å se til ham og snakket med pleieren på hjemmet. Hun ga meg testamentet og ba meg levere det til advokaten hans. Akkurat nå sitter jeg og ser jeg på hvor godt dette papiret brenner i peisen.
ROALD DANIELSEN