FRISØRMESTER ANDERSSON
Han kunne straks se hvem det var som kom inn. Dingeling sa døren når den gikk opp og likeså når den gikk igjen. Humøret steg en tanke når han hørte lyden av penger. Men var dette en kunde? Han var jo helt skallet. Uniformen var derimot ikke til å ta feil av. Politimannen forklarte snart hvorfor han var kommet.
-Frisørmester Andersson?
-Er det noe som tyder på at jeg driver med noe annet?
-Ja, faktisk. De er herved arrestert, mistenkt for spionasje til fordel for en fremmed makt.
I stolen satt byens nyvalgte ordfører som hadde blitt klippet ferdig på den ene siden. Han ble nervøs av dette opptrinnet og forlangte å bli klippet også på andre siden. Han skulle nemlig i et kommunestyremøte om ikke lenge og hadde det travelt. Dette fikk frisørmester Andersson lov til, hvilket ga ham litt tid til å tenke over situasjonen. Klippingen av ordførerens venstre hodehalvdel tok bare fem minutter. Men han hadde en ventende kunde til, og så spørrende på politimannen idet ordføreren la på sprang ut døren og forsvant fort fordi han ikke ville bli innblandet i noe og derfor glemte å betale, svin på skogen som også han hadde.
-Det går nok ikke. De må bli med til politistasjonen og jeg er dessverre nødt til å sette på håndjern. Dermed fikk den andre kunden også nok og stakk av.
Med en innstudert og lynrask bevegelse snudde frisørmester Andersson seg rundt og sendte en nyslipt saks som et spyd inn i strupen på politimannen som omgående farget gulv og vegger rødt av sprutende blod fra halspulsåren. Han likte ikke dette noe særlig, men hadde intet valg slik tingene hadde utviklet seg.
Noen hadde tystet på ham og nå var han blitt avslørt og hadde bare å fordufte fortere enn svint, koste hva det koste ville. Nå sto han der helt alene med en død politimann liggende på det blodige marmorgulvet i salongen, men visste presis hva han skulle gjøre. Hans eget gebiss skulle bli hans alibi. Nøkkelen i dørlåsen ble vridd rundt for siste gang og den lille messingbjellen skulle ikke dingle mer. Det velbrukte rullegardinet ble trukket ned og han snudde pappskiltet i dørvinduet slik at folk kunne se at salongen var lukket. Han hentet en knipetang i skuffen og trakk raskt ut alle tennene i politimannens ennå lett dirrende kjever. Så fikk han av ham uniformen og byttet med sine egne klær som passet så noenlunde. Til sist tok han gebisset ut av munnen sin og dyttet det inn i politimannens blodige og gapende munnhule.
-Perfekt, tenkte frisørmester Andersson og grep noen gamle aviser fra bordet i kroken som han tente fyr på. Snart sto salongen i lys lue mens han smekket seg ut bakveien, forsvant nedover gaten og la deretter på sprang. Kort etter møtte han brannbilen og folk som kom løpende i retning av huset den svarte røken kom fra.
-Men hvor skal du hen? Du som er politimann må heller bli med oss og ikke løpe den motsatte veien. Du har vel ikke noe å skjule? De grep tak i ham og ville tvinge ham med seg. Han greide å vri seg løs og la på sprang igjen, men snublet i fortauskanten og falt nesegrus så lang han var.
Han skreik og fekta med armer og bein slik at han ikke hørte vekkerklokka. Men akkurat da våknet han fordi vannglasset på nattbordet velta og gebisset falt ut og la seg på gulvet og smilte ironisk opp til ham…