Jeg var dødstrett etter middagen og la meg på sofaen for å samle krefter. Det hadde vært en stri dag med mange ting å tenke på. En kollisjon med en elg hadde
ødelagt bilen som ikke hadde viltforsikring. Naboen i leiligheten over oss hadde glemt å stenge kranen til vasskemaskinen som sprang lekk og ødela mange møbler for oss. Han hadde ikke forsikring og min dekket ikke denne skaden. Firmaet
gikk dårlig og alle på jobben fikk varsel om permisjon. Til overmål var siste strømregning nesten dobbelt så stor som den pleier fordi det hadde vært en kald vår. Jeg var dødstrett og samtidig oppjaget
som gjorde at det var vanskelig å få sove.
I ørske reiste jeg meg opp og ville ta en tur for å trekke frisk luft. Jeg rundet hushjørnet og tok en snarvei
over mot hovedveien.. Plutselig så jeg noe som lå i grøften som viste seg å være en plastpose full av knitrende pengesedler. Jeg burde ha kløpet meg i armen for å vite om dette virkelig var sant. Det må
ha foregått et tyveri og kjeltringen var kanskje på flukt fra politiet slengte posen fra seg for å kvitte seg med beviset. Han kunne jo bare komme tilbake senere og plukke den opp der den lå nede i gresset
Han tenkte nok at ingen gidder vel plukke opp en gammel plastpose. Men så visste han jo ikke at jeg kom ham i forkjøpet og stakk av med skatten hans? Jeg grøsset over tanken på at tyver også kan være kaldblodige
mordere.
Men hva i all verden skulle jeg gjøre med alle disse pengene? Jeg lot dem i alle fall ikke ligge der til ingen nytte, så jeg tok posen under armen og vandret videre mens
jeg tenkte så det knaket. Jeg måtte ta pengene med meg hjem, for jeg kunne jo ikke sette dem i banken. Skulle jeg kanskje gi pengene til politiet? Men jeg hadde jo akkurat nå så veldig god bruk for dem, i alle fall noen av dem.
En liten finnerlønn burde man jo saktens unne seg.
Kort etter var jeg hjemme igjen og ville telle pengene, men var så ør avopplevelsen at jeg gikk surr i tellinga
gang etter gang. Så jeg ga opp fordi det var så mye penger at livet heretter ikke ville by på noe problem, dersom jeg altså beholdt dem. Jeg hadde funnet en skatt og kom da på at all skatt i virkeligheten er et ransutbytte.
Inndriving av skatt er tyveri av folks lønn for sitt arbeid. Ikke bare direkte, men enda mer indirekte i form av toll og avgift på alt som omsettes og konsumeres. Derav kan man konstatere at vi alle er slaver i et system som handler
om penger og makt. En pyramide med massene som slavearbeidere på bunnen og en eksklusiv elite på toppen med mulighet for de sterkeste og smarteste til å klatre oppover. Hvor mye myndighetene tenker på vanlige folks ve og vel, ser man
tydelig hvis man er skyldig skatt. De kan gå temmelig langt for å få tak i de pengene man måtte ha til andre nødvendige ting.
Jeg bestemte meg etter hvert for
å beholde pengene selv, som en protest mot det korrupte finanspolitiske system vi er tvunget til å leve under. Men å ha pengene liggende hjemme var da ingen god ide. Kanskje jeg skulle leie en bankboks? Eller jeg kunne sette pengene i banken
litt etter litt, kun mindre beløp som jeg kunne forklare. For nå til dags må man dokumentere nesten hver eneste krone man kommer med til banken. Altså til den banken som fortsatt håndterer kontanter. Disse blir det færre
og færre av, for til slutt blir alle penger digitale og kontante penger avskaffet. Jeg grøsset igjen over tanken på at dersom jeg beholdt disse sedlene lenge, ville også disse bli verdiløse om få år. Derfor kunne
jeg i så fall like godt brenne dem opp med det samme. Eller jeg kunne investere dem i tobakk og brennevin som i de kommende dårlige tider ville gå som hakka møkk og til høye priser.
Jeg hadde som de fleste andre en bankkonto og et visakort som ble flittig brukt. Men tviholdt på at kontante penger ikke burde fjernes helt. Bankene bestemmer tydeligvis over både staten og folket, og jeg lurer på
hvem som eier de store bankene. For mange av dem er private. De sier at kontantene skal bort om fem år og er allerede langt på vei i prosessen. Jeg er allerede vant til digitale penger, både i og utenfor banksystemet. Bitcoin og
annen kryptert okonomi er utenfor bankenes kontroll og derfor blitt svært populært. Men bankene blir ikke slått ut, de strammer bare grepet og tvinger oss til også å bruke deres digitale penger. I virkeligheten er denne omleggingen
et siste forsøk på å dekke over tidenes største finansielle forbrytelse. Hemmeligheten er at alle penger nå til dags er falske penger, skapt ut av tomme luften fordi det ikke er reell dekning for dem. Som en sjekk uten dekning.
Den kan bli innløst dersom den ikke avsløres. Systemet med dagens penger fortsetter fordi ingen tør stikke hull på byllen.
Vanlige folk forstår derfor
ikke hvordan pengene blir til og hvorfor bankene stadig blir rikere og rikere og derfor har de største bygningene. i byen. Ikke for å ha plass til alle pengene, for om alle digitale penger også fantes som kontanter ville bygningene
ikke være store nok til å oppevare dem innendørs. Men digitale penger finnes bare i deres datamaskiner ved å taste tall inn på skjermen og er altså et bedrag. Alle banker tilhører et system som styres
av en verdensbank som befinner seg i Sveits og som kalles Bank for International Settlement, BIS og kontrollert av en håndfull styrtrike familier som for eksempel Rothchilds og Rockefeller pluss noen til. Denne gigantbankens klienter er verdens sentralbanker
hvis klienter er alle andre mindre banker. BIS har så stor kapital at ingen behøver å tro at de går tom for penger og at de kan skape så mye de vil og låne disse digitale pengene ut. Det overføres bestemte siffer
på sine klienters konti i deres respektive datamaskiner. Slik spres penger skapt altså av ren luft ut i systemet til vi alle får disse falske pengene inn på vår lønnskonto og kan bruke dem videre med visakortet.
Men den enkelte bank har også blitt tildelt muligheten til å skape slike digitale penger ut av ren luft. Bankene har nemlig gitt seg selv lov til å utstede digitale lån
som er ti ganger større enn de pengene de får inn på tidligere lån. Hvis du ikke skjønte noe av dette, les setningen om igjen! Det er egentlig heller ikke meningen at du skal skjønne det, for da kan dette pyramidespillet
fort bli avslørt og kollapse. Derfor er det også viktig å fjerne kontantene så fort som mulig og få oss alle inn i deres digitale økonomiske verden. Da blir det for sent å gjøre noe, for er det noe vi er avhengige
av, så er det jo nettopp penger.
Jeg forsto at tiden nå var inne til å krasje økonomien globalt ved et kontrollert smell. Men for å kunne gjøre det uten
å få skylden for det, må det en krise til eller to. En "black swan" som avleder oppmerksomheten fra det som foregår i bankvesenet. Som for en påstått pandemi, eller protester mot noe galt politiet har gjort.
Tidligere var gull grunnlaget for verdien av fysiske penger. De nye pengene som ubemerket skiftet dekning en gang rundt 1970-tallet ble basert på olje og regnet i dollar som derfor ble kalt "petrodollar".
Amerikansk dollar representerer halve verdens økonomi og fungerer slik at når oljeprisen er lav, blir dollaren høy og omvendt. Som nå da dollaren er sterk selv om den burde vært svak. Oljeprisen er lav, uten at forbrukeren merker
så mye til det ved bensinpumpene. Bare et lite rykte kan få dette til å endre seg og børsene verden over er konstant nervøse og på vakt. Særlig nå son mange rasler med sablene. For hvis en krig bryter ut, skyter
oljeprisen i været og dollaren vil stupe og kan dra med seg resten av verdens økonomiske systemer. Dette marerittet er det ikke mange som ser for seg og vil derfor rammes av desperat panikk når det skjer. For ingen kloke og ærlige
økonomer sier noe annet enn at det kun er et spørsmål om tid og at klokken tikker mot tolv.
Så fikk vi pandemien og etterpå gikk folk amok fordi politiet
ved et tragisk uhell tok livet av en farget kriminell muskelmann som måtte overmannes. Han ble gjort til martyr og helgen.
Jeg så de heslige ansiktene til de skrikende venstrevridde
uopplyste tatoverte ungdommene som knyttet nevene og kastet stein på butikkvinduer og brøt seg inn og stjal alt som var å få tak i for så å sette fyr på bygningen. Det var et forpestet skue som jeg ble revet
ut av når jeg hørte min kones stemme: Nå må du våkne, jeg har laget kaffe til oss.
ROALD DANIELSEN