Livskunst
ROALD DANIELSEN
1. Det første steget
2. Forestillingen om et lykkelig paradis
3. Den siste generasjon
4. Miraklenes tid er ikke forbi
5. Fire kraftige stormvinder
6. Den store renovasjonen
7. Kunsten å leve ditt liv
1. DET FØRSTE STEGET
For de aller fleste tar det et helt liv å lære seg kunsten å leve slik at man har optimal glede av livet. Først som eldre forstår man litt av livet, men likevel langt fra nok. Bitterheten over at livet nesten er slutt når man egentlig er klar til å begynne, er ofte påtagelig. Hvilket sier litt om hvor vanskelig denne kunsten er å mestre. Og hvor få som klarer å finne frem til denne kunstens hemmelige rom. Livskunst er dessuten ikke nødvendigvis det man som ung tror den er. Derfor ser man mengder av feiltagelser og katastrofer i kjølvannet av menneskets forsøk på mestre livet. Den største feil nesten alle gjør, er å tro at rikdom og velstand er det samme som lykke. Det meste kan kjøpes for penger, men det viktigste i livet ikke til salgs, men tvert imot ganske gratis. Ironisk nok forstår man ikke dette før livet har vart en god stund og man har begått de fleste tenkelige tabber. Hadde alle forstått dette tidligere, kunne mye vondt vært unngått. Men nå er det dessverre slik at slett ikke alle forstår dette, selv når de blir gamle. Livskunst er derfor ikke bare en kunst, men også en viktig hemmelighet som det er verd å lete etter for å finne, og en gåte vel verd å prøve å løse.
Livskunstens hemmelighet henger nemlig nøye sammen med selve livets gåte, og mange har viet mye av sitt liv for å finne ut av nettopp dette. Derfor mangler heller ikke ideer og tanker på dette område. De fleste forklaringer på dette vanskelige spørsmål kan umiddelbart forkastes som altfor fantasifulle og virkelighetsfjerne. Andre trenges å gås nøyere gjennom før avgjørelse for eller imot tas. Den aller største feilen man har gjort for å finne svaret på gåten, er at man har utelukket at det finnes en intelligent universell kraft som har satt livshjulet i gang. ”Gud er død” er en i en påstand som har slått rot og det barn i dag lærer på skolen, er at livet oppsto tilfeldig og at menneskene stammer fra apene. Og at man derfor ikke er ansvarlig overfor noen overmenneskelig makt..
Det første man derfor må klarlegge, er hvorvidt troen på evolusjonen er riktig eller troen på Gud er det. Dette er ikke så vanskelig som noen hevder. Man må bare være helt ærlig mot seg selv. At så mange akkurat i vår tid har forlatt gudstroen til fordel for troen på en tilfeldig utvikling, er bemerkelsesverdig, men samtidig forklarlig. Man ser alt det onde i verden, og forstår ikke at en kjærlig Gud ikke griper inn og gjør slutt på elendigheten. Men på den annen side har det aldri tidligere vært mulig å se så dypt inn i naturens hemmeligheter som en vitenskapsmann nå kan. Det sies at enhver biolog kan se Gud gjennom mikroskopet.
Det moderne menneske har klart å trenge inn i mange av naturens dypeste hemmeligheter og som tidligere bare var ansett som mysterier. Synlige så vel som usynlige ting er nå dagligdags for mange som man for bare hundre år siden bestemt ville nektet å tro på. De er vel nok å nevne romskip, fjernsyn, datamaskiner og mobiltelefoner. Vitenskapen har overtatt makten etter religion, politikk og penger. Disse fire autoriteter eller maktsymboler tar jeg opp til behandling i en annen bok, men vil her fokusere litt på vitenskap. Og da stiller jeg spørsmålet: Hva har vitenskapen egentlig gitt oss?
Dessverre ikke bare godt, men også vondt. Medisin og såkalte tidsbesparende og bekvemmelige tekniske vidundere, men også fryktelige våpen og forurensning av naturen. Albert Nobel, som tjente en formue på sin patenterte dynamitt, besluttet at rentene av hans patentformue skulle brukes til å fremme livet og freden, det motsatte av det sprengstoffet ofte førte til, nemlig ulykker og død. Tross denne ubehagelige blanding av pluss og minus, tror tydeligvis flere og flere på vitenskapen som den som skal løse våre problemer og redde oss fra den katastrofe som mange føler forestår. Med en fot i fred og en fot i krig, er vitenskapen en autoritet man derfor ikke helt kan stole hundre prosent på. Dessuten er denne makt nær knyttet til en annen av de nevnte makter, nemlig penger. Når tro og tvil dessuten påvirkes av grådighet og prestisje, slik som innen vitenskapen, så er det en ekstra grunn til å være skeptisk.
Vår kompliserte verden gjør det ekstra vanskelig å få overblikk over det som er viktig og godt for oss. Det er så mange distraherende faktorer at dette kan være en av grunnene til at det tar et langt liv å forstå det. Hver og en av oss må derfor prøve å gjøre livet litt enklere og ikke la seg imponere alt for mye av det som kalles fremskritt. Erkjennelsen av at minimalisme kan gi oss mer rikdom enn overflod, er et paradoks som er vel verd å trenge dypere inn i. For utøvere av Østens filosofiske religioner, er dette en etablert sannhet, Dalai Lama kunne si at livet i fengselet var som livet i en vakker hage. Han hadde fred med seg selv og kunne glede seg over lite. Et ekstremt eksempel på minimalisme i praksis. Men ikke alle vil synes at det ekstremt minimalistiske livet har noe for seg. Naturen selv bugner jo av overflod som det åpenbart er meningen vi mennesker skal nyte og glede oss over.
Naturen selv er derfor en kilde man kan vende seg til for å få svar på det meste. Vitenskapen lærer av naturen. De første vitenskapsmenn var filosofer og naturforskere. Men hvert menneske kan også gjøre sine egne observasjoner og lære av naturen. Jordkloden er helt unik og enestående i universet, herom hersker ingen tvil. Her har vi fått et bosted, på denne vakre og interessante planeten. De fleste av oss tar dette underlig nok som en selvfølge, mens andre forstår å verdsette dette som en verdifull gave. Den som tror at jorden og livet er blitt til ved en tilfeldighet, vil ha vanskeligheter med å nå frem til forståelsen av meningen med livet og det som kan kalles livskunst. For en gudsfornekter er livet heller meningsløst eller formålsløst. For denne dype innsikt har nemlig nøye sammenheng med erkjennelsen av hvor små vi er i forhold til jorden og himmelen. Og at noen der ute et sted har gjort noe for at det skulle bli nettopp slik det er blitt.
Mennesket er som støvkorn på jorden. Og jorden er et støvkorn i universet. Selv vår enorme galakse, den såkalte Melkeveien, blir fort usynlig et stykke unna. Likevel tror mange av oss at vi mennesker er de høyeste vesener i universet. Men sannheten er at vi alle har alle kommet til ferdig dekket bord. Ingen av oss har selv bestemt at han eller hun skulle bli født. Noen har alltid sørget for oss. Systemet med foreldre og barn er unikt for jorden, liksom livet i det hele tatt. Formeringen og forplantningen er en vidunderlig gudegave. Og mengder av beviser, indisier og indikasjoner peker på at dette hadde en bestemt mening helt fra starten. Alt vi kjenner har hatt en begynnelse. Big Bang er den forklaring på livets gåte som vitenskapen gir. En eksplosjon et sted i det fullstendige tomme rommet. Men få evolusjonister spør seg så om hva som kan ha forårsaket denne eksplosjon, tent gnisten så å si. Ikke engang denne lille gnist oppstår helt av seg selv. En slik hendelse må ha oppstått som en følge av at noen ville det, særlig når en ser resultatet av denne eksplosjonen: Et univers der minst en av planetene skulle bli det vidunderligste og mest interessante et menneske kunne tenke seg. En eksplosjon fører vanligvis til kaos, men dette Big Bang har ført til noe eksepsjonelt fantastisk!
Forresten, når skjedde dette såkalte Big Bang? Var det ikke lenge før jordkloden ble til? Langt senere var jorden en glødende kule og derved fullstendig sterilisert og helt uten liv i et aldeles tomt rom. Hvordan kunne så livet bli til på en planet som var sterilisert ved flere tusen graders varme? Et slikt spørsmål burde bekymre enhver vitenskapsmann, for dette lar seg nemlig ikke gjøre uten at en mektig kraft utenfor jordkloden setter prosessen i gang ved å bringe livet til jorden fra et sted utenfor denne. Det er denne kraften som kalles Gud og som vitenskapen i sin stolte og prestisjefylte selvsikkerhet nekter å tro på.
Svaret på spørsmålet om hvordan alt dette er blitt til, er derfor tvilsomt det som vitenskapen påstår. Det riktige svaret er nok heller det man har trodd på i alle år innen vitenskapen klarte å hjernevaske oss, nemlig troen på Gud. En makt så stor at vi vanskelig kan forestille oss det, og som befinner seg utenfor vårt synlige, materielle univers. Som om Gud holder hele universet i sin hånd. Erkjennelsen av dette enkle, men likevel enormt viktige faktum gjør at vi lettere kan begynne å begripe litt av livets hemmelighet.
PS. Dette er en smaksprøve. Vil du gjerne lese videre, må du kjøpe boken