POETISKE VERS
Jeg skriver ikke
Det sies at jeg kun elendig skriver
men dette jeg med altfor ofte driver
Selv jeg også synes dette kun er tøv
nesten som å synge for en døv
Dessuten er det ikke ganske sant
for med en løgn vi nå er blitt så vant
at pennen på papiret føres
som om det er slik det gjøres
Nei, skriveblokken er lagt vekk
og likedan er penn og blekk
i disse travle tider hvor det hastes
skal det som skrives heller tastes
Min usynlige venn
Jeg visste det ikke før
men sakte begynte jeg å forstå
at det finnes flere enn oss
der ute et sted
som vil oss vel og står oss bi
i våre tyngste stunder
men også fryder seg
når vi er glade
Jeg visste det ikke før
selv om jeg nok trodde på engler
at jeg hadde en av dem
som min beste venn
Men så skjedde det noe
som gjorde at hele mitt liv
ble totalt forandret:
Jeg fikk se lyset
Jeg visste det ikke før
men fikk plutselig en ny erfaring
at min himmelske gode venn
også selv hadde en kamp å føre
mot en ond usynlig makt
på sitt eget plan
der oppe i det høye
En gammel strid
Jeg visste det ikke før
at også lille meg kunne trygle
om hjelp i min kamp
mot onde folk
som nøt å plage meg
Men når jeg dette så forsto
ble meningen med livet
veldig tydelig
Jeg visste det ikke før
at det lille er det veldig store
at svakhet også er styrke
Ikke før min venn slo til
og ga mine fiender
et kraftig slag
som jeg selvsagt synes
de fortjente
Jeg visste det ikke før
men innser nå at også mange andre
har englevenner langt der oppe
Min er lys og god og sterk
og vil verne meg
mot slike som de onde
som ikke ser at deres venner
er demoner
Jeg visste det ikke før
men fatter helheten mye bedre nå
at kampen mot det onde
ikke foregår på jord
men lenger oppe i det høye
mellom Gud og fanden
mellom deres engler
de gode og onde
Jeg visste det ikke før
at sannheten var ganske enkel
Akkurat nå, kampen der oppe
pågår for fullt og merkes
av dem som kan se
Gode og onde på jorden samles
for å velge side
liv og død
Jeg visste det ikke før
at sannheten ikke er der de sa den var
og at Gud måtte gjøres mye større
enn en husgud og kamerat
Men Vårherres engler våker
og verner de gode hjerter
som søker rettferd og glede
og den store fred
Ordets makt
I begynnelsen sies at Ordet var
innen lydens bølger gjennom luften skar
Ordet dengang var av himmelsk slag
Vårherres Ord på jordens første dag
La lys bli til, var de ord som ble sagt
når Skaperen noe ville frem ha brakt
Og lyset ble til i den evige natt
vår sol så god og vår største skatt
Ordets kraft fra benynnelsen visselig var
så sterk at det oss alle som en betar
Men Ordet kunne også englene høre
om hva Vårherre nå skulle til å gjøre
Ordet derfor er en gudegave til oss gitt
dette Ord så vidunderlig og fritt
Som lys i mørke Ordet vennlig mot oss var
fordi det kom ifra vår omtenksomme far
Våre tanker i hodet som bølgende lyd
fra strupe til lyttende øre med fryd
Et himmelsk mirakel vi lett tar for gitt
i en verden som nå så ille er blitt
For Ordet de fanget og med dette gjorde
noe de tror gjør dem riktig store
Med Ordet de tanker og ånd fanger inn
for å trenge seg inn i vårt dype sinn
Med ord du kan fryde og trøste og glede
men husk at den onde kan være til stede
Bruk da din frihet og velg ord som er gode
og la fred og glede fylle ditt hode
Den gode fred
Den gode og dype fred
En due så vakker og hvit
men som nå ikke finnes noe sted
Noen med freden klusset
og fjernet denne bit for bit
så
duen over dette stusset
Verden så full av ondskap og hat
Hevn og drap er blitt normalt
og hoder legges nå på fat
Mye urett her begås
som ikke blir oss helt fortalt
og som heller ikke kan forstås
Vårt vidunderlige fredssymbol
den hvite due, den gode og snille
har funnet seg en kongestol
og hviler sine trette vinger
Hun sitter så vakkert og stille
og venter på Vårherres finger
Det store rom
Det uendelige rom som uten grenser og vegger er
som ut seg strekker bortenfor alt vi skue kan
der galakser og stjernetåker tråkket opp har sine stier,
Dette grenseløse rom som kanskje også går i ring
som en diger evig sirkel uten stans
Kun en bitte liten del av dette store rom
er fylt med våre stjerner
De blinker, de fødes og dør
Et bitte lite hjørne av det veldige rom har gitt plass
til også vårt univers av planeter hvorav en er oss gitt
Den kalles Jorden og byr på alt vi trenger for å gledes
Kanskje finnes det flere univers i dette veldige rom
Som glitrende juveler i Vårherres gode hånd
der de blinker og glitrer i regnbuens vakre fargede lys
Tusentalls, ja mllioner av andre univers med sine galakser og hoper og tåker av stjerner
Hvordan skal vi ellers fatte evigheten
som vitterlig ingen grense har?
Men hvorfor skal vi tenke på hvor stort og evig dette veldige rom kan være?
Har vi ikke nok med å undres over hvordan det er mulig
at et lite sennepsfrø kan bli et digert tre?
Krigen mot krigen
Hvem ønsker vel ei at verden var bedre
enn den som ble gitt våre gamle fedre
Da fattigdommen og uretten var
den tunge bør som de fleste bar
Så kom da den nye verden så brått
noe de fleste forlengst har forstått
Da begge de høye tårn til jorden falt
og skrekkslagne skrik hørtes over alt
Septemberdagen med all sin gru
vi alle kommer så lett i hu
Vår verden nå ble til et farlig sted
og fjernere bort fra den gode fred
Verden ble visstnok på sengen tatt
som vi alle er blitt av dette betatt
Da vi en fiende fikk presentert
som naturligvis måtte bli eliminert
Hevnens time var derfor nå kommet
og krigens vold over landene flommet
Da hele verden fikk bivåne slaget
mot den terrorist man hadde oppdaget
Bombene regnet over liten og stor
i landet de sa at bin Laden bor
Da ryddet man fikk på lageret sitt
og plass til nye og større bomber gitt
En supermakt alltid en motpart må ha
en fiende farlig og i krigen må dra
Da bomber og våpen på dato går ut
man må hisse til krig med den røde klut
Krigsindustriens samlebånd selvsagt kan
stoppe opp, men dette man sier går ikke an
Da granater og bomber og miner betyr
at milliardene inn på kontoen flyr
Det tok nok litt tid før bin Laden ble tatt
og skutt i sin godstol så blodet skvatt
Da en supermakt fikk ham plaffet ned
og raskt fikk ham senket i havet et sted
Men stopp da opp her et øyeblikk nå
det er noe vi her ikke helt kan forstå
Da tårnene angrepet ble og falt
var det jo mye som ikke ble oss fortalt
Kan nå den forklaring vi alle har fått
bero på ting vi ei har forstått?
Da New York, Madrid og London by
ble terrorisert av bomber og fly
Slik historiens bøker til alle tider
fylles med løgn og bedrag på alle sider
Da seierherren er den som skriver
om hva fienden deres er og bedriver
I ettertid vil derfor mange spørre:
Vil etter dette det bli noe enda større?
Da mange hoder på blokken er lagt
man holder pusten i angst og forakt
Vi alle de døde må huske å hedre
men er verden av sånt blitt så mye bedre?
Da terrorens ansikt nesten var glemt
ble lille Oslo av døsen opp skremt
For terror er noe man bruker til
å spille et grådig og dødelig skuespill
Da ordets makt ei fungerer lenger
nei da er det terror man trenger!
Ingen vel søker et liv i redsel og frykt
målet som alle vil nå, er å leve trygt
Men når uretten herjer på alle nivå
blir det ofte bråk som man jo kan forstå
Ser man problemet fra motsatt side
vil mange med opprør i sinne gå ut og stride
og krige mot urettens overmakt
Sin motpart beseire og til taushet brakt
Slik krigen mot krigen til stadighet vil
at så mange uskyldige barn setter livet til
Problemet er ei det de fleste tror
men at krigslysten i for mange hjerter bor
Finnes det håp da i et hengende snøre?
Halmstrået et at Vårherre noe vil gjøre
Da kan problemet løses på en to tre
den som lever får se
Forfatterskap
Mitt hvitmalte forfatterskap
er nok fint å se, men går med tap
Jeg i skapet snart går inn
med visse tanker i mitt sinn
for så å døren bak meg stenge
og blir i skapet ganske lenge
Et slikt forfatterskap er bra
det burde faktisk alle ha
For de fleste noe har å si
ting til andre de vil gi
Det gjelder ikke størst å være
men andre noe godt å lære
Jeg skriver titt så svetten siler
men kvaliteten jeg betviler
Derfor må det rettes
så trykket noe lettes
Men jeg har så mye å fortelle
som jeg lag på lag så av må skrelle
Jeg tror visst jeg er veldig klok
som tør å skrive nok ei bok
og håper på at noen lese vil
alle ord som jeg får til
Men heldigvis jeg også stoppe kan
når det jeg skriver ei går an
Jeg liker å samle på ting og tang
som mange gjør i livets gang
Det ligger i skuffer og skap
men er jo bare noe skrap
Jeg samler også på ord som skrives
med min penn jeg derfor trivess
Slik jeg sitter her og tenker
og prøver å smi verbale lenker
i min lille skrivestue
som ei frodig blåbærtue
der bær blir mange ord og tanker
som i mitt hjerte derfor banker
En dust av rang
Jeg har ikke så veldig mye imot
at en dust av en sprett kommer frem
og kaller meg en grønn idiot
han kan bare til sin mamma dra hjem
Men jeg setter heller ned min fot
når dusten for alvor blir virkelig slem
som en ondskapsfull og farlig despot
For idiotisk kan dusten selv være
der han går og tror han er noe stort
og vil alle ting ha og fortære
men som bare skusles og rotes bort
fordi duster ikke vil la seg belære
Derfor er slike å anse som hundelort
og følgelig blottet for heder og ære
Slik et dustehode jeg så traff en gang
som viste seg være av verste slag
en dust så frekk og av ypperste rang
Men da sannheten endelig kom for en dag
og alle fikk se at alt hang og slang
Så var dette for meg til stort velbehag
at dusten ble redd og la på sprang
Fri som fuglen
Jeg liker ikke fugler
for eksempel sure ugler
Jeg hater også måker
og andre urokråker
som bare bråker
Og visse undulater
jeg selvsagt også hater
når de til meg prater
og rare papegøyer
med sine ablegøyer
Da vil jeg mer enn gjerne
forsvinne i det fjerne
Som ørn på sine vinger
seg i luften svinger
og mot en stjerne
Jeg vil helst være glad
Fra jeg var en liten gutt
kan jeg huske min glade latter
bedre enn mine tårer
Jeg hadde mye å være glad for
som jeg nesten nå har glemt
Min mor og far holdt sammen
i tykt såvel som i tynt
Vi hadde ikke så mye som andre
men vi klarte oss likevel bra
Derfor var min barndom fin
Men jeg merket jo tidlig
min humoristiske sans
De sier dette er tegn på vett
selv om jeg ikke synes jeg er så klok
For andre er mye klokere
Min glede er ikke bare dyp
den lette glede hører også med
Derfor forteller jeg ofte vitser
og hygger meg storlig
når jeg får andre til å le
Men jeg kan også le av meg selv
Det er det ikke alle som kan
Noen kan ikke engang le
av det som for meg er så morsomt
fordi de synes jeg er en idiot
Det gjør da ingen ting for meg
så lenge jeg har det bra
Og det har jeg da, fordi jeg må le
av alle de rare folk som finnes
som ikke forstår seg på livet
Verden vil bedras
Av siste nytt i dag er verden mer enn full
som ofte i grådige hender blir til glitrende gull
Selv om det meste kun er noe tøv og tull
er det man ser og hører fullt av sorte hull
For det sanne om verden man sjelden får se
da løgn og falske ord fritt får ut seg stadig bre
Som ulvene i fåreklær ofte vil seg kle
vil mordere og drapsmenn ha alle til å le
Krigens sanne ansikt er ikke lett å gripe
at unge menn må danse etter noen andres pipe
og mot sin vilje likevel sitt sverd må slipe
for på sin uniform få sydd inn nok en gyllen stripe
I denne kamp om makten de sitt liv må sette inn
på krigens skitne alter de legge må sitt skinn
og ofre seg for staten som noen har gjort blind
og fullstendig fordervei i både sjel og sinn
Verdens mange vise menn ei ennå har forstått
at krig er bare dårskap og burde ut på dato gått
Men makt og penger frister mer enn litt og smått
Til denne kampen verden så har mange våpen fått
Den onde sirkel her vi alle kan fornemme
og fred på jord er derfor noe vi kan glemme
da våpensmed og krigsmaskin også hører hjemme
i vår syke verden som vil kvele fredens stemme
Alle som makt og penger i verden søker
burde lese litt mer i historiens mange bøker
om at slike folk bare er noen suppegjøker
som ikke forstår at fanden med dem spøker
Hvorfor kan vi da ikke med hverandre ærlig være?
Hvorfor kan vi ei bare gjennom det hele skjære?
Det er nok fordi vi har så vondt for å lære
og ikke vil tape vårt ansikt vår heder og ære
Derfor vil ennå en stund verden videre rulle
og fanden med sine marionetter fortsatt tulle
Med penger og prester og politikk som heller skulle
verden til det gode livet lede, det hele og fulle
La i alle fall meg slippe fri fra verdens bedrag
da ikke engang de kloke og vise kan slå et slag
for det som naturen forteller oss natt og dag:
At vi må gjøre mot alle som er til deres behag
Vårherre fra oven det hele lenge har skuet
og med sin makt han fanden har truet
slik at denne bedrager nå har seg virkelig gruet
til tiden han selv av Vårherre blir underkuet
Når denne storm er over og hver pirat er vekk
da er det ikke mange mann som er igjen på dekk
Men skuta seiler videre og har ei sprunget lekk
for Skipperen bestemmer nå på himmelhavets flekk
Det beste eg veit
Det beste eg veit
er å vera glad
Lott og skratt - dag og natt
er vel og bra,
det er mykje ein kan flire av
Ein lott er godt, så det er flott
å leva lenge - om det heng saman....
Å le til sist
er også bra, men ikkje alltid best
då stundom denne lotten
gjer deg trist
Det finaste eg veit
er gleda som gjev meg den djupe kjensla
av det gode samvet
eit liv i fred og harmoni
med folk og fe
og alt omkring meg
Det vakraste eg veit
er gleda mi, som veks av hjertens lyst
denne ubeskrivelige lukke
eg kjenner i mitt bryst...
som når eg plukker blomer
og tenkjer på
det vakraste eg veit...
Å gjere nokon annan glad
Bare blåbær
Jeg engang fant ei diger blåbærtue
og følte meg just som onkel Skrue
som veltet seg i pengebingen
mens jeg synes heller blåbær er tingen
Liv og helse og glede i lange baner
mer enn de fleste for tiden aner
For hvem plukker blåbær i skogen lenger
når de heller vil ut og tjene penger?
En sannhet om dette jeg gjerne sier
at verden nå går på ville stier
og tror at Vårherre ei på hadde greie
hva vi trengte for vår glede å pleie
Vi har gått vill og tror vårt arbeid gir
det som oss fra slaveriet befrir
og løser alle våre store problemer
med alle slags tekniske datasystemer
Ser du ei dette, da blind du kan være
men kanskje du ikke heller vil lære
og meningen med livet fange
så du for fremtiden ikke blir bange
Så ta deg da en tur ut i skog og mark
og tenk deg verden som en park
hvor du med blåbær kan fylle din mage
da er du ei langt fra Edens hage!
Årets gang
Førstemann ut er januar
om hvilken vi alle minner har
Snø og kulde og fingre så blå
når sola og varmen har gått i stå
og våren ennå ikke er klar
Men februar er jo ikke så lang
og lyset øker nok en gang
Mens kong vinter viser sin makt
vi nyter markens vinterprakt
og lytter til naturens sang
Mars er tiden for solens stråler
som snart gir oss mer enn vi tåler
av sol og varme og fine dager
om hvilke få av oss klager
Men som noen om likevel gnåler
Men noen velger seg april
som overstrømmer oss med smil
Påskesol og gode minner
som ikke så lett forsvinner
For nå kommer våren med stil
Mai er likevel den fineste stund
når bjerk og osp i hver en lund
lar sine mange blader grønne
få oss alle til å skjønne
at sommeren har tatt seg en blund
Tiden med juni deretter kommer
og snart blir det endelig sommer
Varme klær i skapet henges
for ingen ting av dette nå trenges
når jordbær fyller våre vommer
Juli vi ferierer og henter oss inn
og lader opp både kropp og sinn
Vi bader i sol og i varme og vann
og plukker blåbær i melkespann
i den herligste sommervind
Men da er august ikke så langt borte
da vi legge bort må vår sommerskjorte
For selv om sommeren ikke er over
og bjørnen ei ennå i hiet sover
blir på denne tiden dagene korte
For da om september ei å snakke
da vi alle må huske frakk og jakke
om vi skal ut en kveld i brisen
og vandre rundt i tåkedisen
Da vi for denne sommer må takke
Oktober er tiden for høstens glede
da markens grøde er til stede
Vårherres gode gaver fyller
alle vår matbods mange hyller
og vi trygt inn i vinteren kan trede
Men november hører også med
og gjør vel ingen noe særlig fortred
bortsett fra den mørke tiden
som attpåtil blir verre siden
da solen bare synker lenger ned
Derfor vi desember nå behøver
nå som denne siste måned mørket kløver
Da solens lys så atter griper makten
som minner om den første skaperakten
og Vårherre moder jord med liv bestøver
Ta vare på tiden
Dagen i dag er alt hva vi eier
la nå ingen deg lede på farlige veier
Ta vare på tiden i sorg og i seier
og gjør alle ting så godt som du greier
Grip dagen og på denne ta vare
men vokt deg vel for djevelens snare
for fanden vil ei at du skal klare
å nyte livet, men la det fare
For i livet ditt skal mye hende
og på mang en stein du må deerfor vende
før ditt liv til slutt er til ende
og din sjel du tilbake må sende
Så glem da ei dine gode minner
som for så mange i luften forsvinner
men som du om ditt hjerte binder
og derved blir en lykkelig vinner
Dagen i dag er jo livets essens
så ikke din gode gjerning nå begrens
Få dine tanker på rett frekvens
da får hele ditt liv en god konsekvens
Men dagen i dag er også glede
så la deg alltid av kjærlig godhet lede
og vær for de andre alltid til stede
Da sover du trygt og godt i ditt rede
Meningen med også ditt liv er dette:
At du skal gjøre det evige rette
Gjøre gode og ikke bli trette
av å hjelpe de sultne til å bli mette
Så dagen i dag er jo helt spesiell
fra hanegal til den sene kveld
Ta vare på tiden og føl deg vel
og med dette ha evig lykke og hell
Min indre ild
Jeg kjenner en ild
i mitt indre så dypt
som jeg ikke selv har tent
En ild som brenner av seg selv
og som ikke vil dø
Min ild er en drøm
om noe bedre enn det som er
på denne okkuperte jord
av ondskap og hat og krig
som ingen ende har
Hvorfor vi hater
og aldeles har glemt å elske
vet bare Vårherre
som ser alt hva vi gjør
mot vår neste
Som ilden fortærer
alt som i veien dens kommer
Slik også jeg selv fortæres
av alt det onde
i falskhetens verden
Min ild er en bønn
til Vårherre om frelse
at verden helbredes
og blir slik den var tenkt
helt fra begynnelsen
Komme ditt rike
og la din vilje skje
i himmel som på jord
Og ta bort fra jorden de onde
som ikke elsker fred
Min ild er et ønske
som jeg føler blir oppfylt
når tiden er inne
og Vårherre står frem
som jordens konge
Helt på grensen
På grensen
min venn
finnes en magisk kraft
som får livet
til å vibrere
som løvet i høstvinden
og mystikken legger seg
som en tåke
av grå ull
over vannet
og fyller de levende
med spenning
Fly forbanna
Når jeg tenker tilbake
på ting som meg har skjedd
med mitt brød og min kake
som jeg ville bake
Men fikk kjeven nesten ut av ledd
fordi jeg var så redd
når noen skulle smake
Mine bakerverk var bra
og tilnærmet perfekte
var det mange som sa
Men noen mente jeg måtte dra
dit pepperen gror direkte
og slett ikke forfekte
at mine kaker var noe å ha
Av sånt kunne mange blitt lei
og attpåtil litt rød i panna
saken var jo ganske grei
men kritikken svei
Jeg vil ikke akkurat si at jeg banna
men likevel ble fly forbanna
der jeg bare gikk min vei
Under Melkeveien
Under Melkeveiens klare skinn
jeg undres i mitt stille sinn
om hvor lenge dette livet varer
hvis vi på kraften sparer
Ut av tanken brått jeg rives
her jeg sitter og dette skrives
For hele jorden blør og brenner
fordi at noen på den tenner
Men altet i det store rom
vil aldri gå for kraften tom
For jordens har en mektig eier
som kjenner alle smale veier
Derfor må vi alle lite
på dette som vi snart får vite
om vår Skapers plan med oss så stor
med vår vidunderlige jord
På hver en liten grønne flekk
må mye ugress lukes vekk
som ikke er som korn det gode
men bare stoler på sitt eget hode
Om dette som snart skal finne sted
at det på denne jorden vil blir fred
Da må de onde snart fortelles
at dommen deres nå må felles
Mary Celeste
Mary Celeste for fulle seil
i begge sine stolte master
under himmelens enorme speil
Mot sitt mål hun haster
med folk og last av edelt slag
til hygge og til velbehag
En liten storm hun kunne takle
men lasten kunne slite løs
og få seilasen til å vakle
om vinteren når vannet frøs
Det luktet sterkt av deres last
som gjorde at de nå satt fast
For tusen tønner fulle var
av ting som farlig kunne være
Om dette stoff man bare tar
og ikke lar seg dette lære
da skuta gå i luften kan
og bringe henne under vann
Kapteinen derfor roret grep
fordi han ville redde dem
i livbåten som var på slep
og få dem alle sikkert hjem
Men stormen kom i all sin hast
slik at hele linen brast
Marie Celeste drev mot øst
uten livbåten på slep
men ingen hørte deres røst
i vinden sterke som den pep
Havet ubønnhørlig alle tok
som skrevet er i denne bok
Fluens siste akt
Jeg her ved bordet ofte sitter
skriver dikt og rundt meg titter
Da kommer det en liten flue
og åpenbart hans lille frue
som freidig like foran meg
på kjøkkenbordet parer seg
I brøkdel av sekunder
jeg stirrer på et lite under
Denne amorøse paringsakt
fikk meg ut av tanken brakt
For fluene meg irriterer
når særlig de seg slik formerer
Jeg derfor ville slå et slag
for færre fluer denne dag
Jeg klasket derfor til den ene
den lille frue, jeg skulle mene
Men dermed fikk jeg nok et sjokk
for denne viltre fluepjokk
var overkåt og ville så
på liket av sin frue gå
Han knullet henne nok en gang
helt til det for ham sa pang!
Jeg klasket til den med et smil
for fluen var jo nekrofil
Dine drømmer
Du drømmer om sol og varme
men tvinges ut i snøstormens kav
Må Vårherre seg over deg forbarme
når du stikke vil ut på det åpne hav
Du drømmer om å spise og drikke
i sydens sol men på skyggesiden
men penger til dette har du ikke
så da blir du her det meste av tiden
Du drømmer om spanske strender
om Mallorca og skjønne Ibiza
Men tror vel ikke at dette hender
så bli heller hjemme og ta deg en pizza