Helseskader kan være så mangt. Man kan gli på isen og brekke foten såvel som å krasje med bilen. Man kan også spise noe farlig man ikke var klar over
og man kan bli truffet av lynet. Men de mest idiotiske helseskader er dem man med viten og vilje påfører seg selv. Alkohol og nikotin er to farlige gifter som mange frivillig fyller seg med. Dog likevel ikke alltid frivillig, for disse gifter
er så lumske at de gjør at kroppen vil ha mer. For ikke å snakke om narkotika som slavebinder sine offer så sterkt at livet nesten ikke er til å holde ut.
Folk som røyker og gjerne tar seg et glass eller to, sier ofte at det er mye hyggeligere i selskap med folk som dem. Mens det blant ikkerøykere og avholdsfolk bare råder en dyster og kjedelig stemning. Dette er en påstand som
bestemt ikke holder. Riktignok kan man ha det moro når man er påvirket av alkohol så man kan le av de mest fjollete ting. Men å sitte i et tåkelagt røykerom og si at dette er hyggeligere enn utenfor, er å snakke om
ting man ikke har greie på.
Det å ha det moro er ikke avhengig av noen annen stimuli enn at man trives og kan le av hverandres og egne morsomheter. Hjernen er slik
konstruert at det som er litt annerledes enn normalen, ofte oppfattes som litt komisk. Men det som er rart for en kan likevel være normalt for en annen. Derfor ler blant annet ikke alltid kvinner og menn av de samme vitsene.
For ikke så veldig mange år siden ble tobakk oppfattet som helt ufarlig. Mange trodde til og med at det var en fordel for helsen å røyke litt. Annonser i gamle aviser og ukeblad forteller dette
og man kan sjokkeres over den uforstand som rådde. Særlig nå som røyking er forbudt de fleste steder og blir kanskje totalforbudt. Strupe- og lungekreft har da så totalt bevist røykens skadevirkning. Noen vriompeiser hevder
likevel at dette er bare tull og at f.eks. en gammel bestefar røykte som en dampmaskin og ble nesten nitti år.
Statistikken taler sitt tydelig språk om røyken
som den gjør for glasset med alkohol, enten det er øl, vin eller brennevin: Nikotin og alkohol tar liv fordi de er farlige gifter. Ikke like raskt som arsenikk og stryknin, men langsomt og kvelende, men like skremmende og smertefullt.
Gift i bittesmå mengder kan kroppen takle og flere planteekstrakter er helsebringende i såkalt homøopatisk potens, mens de er dødelige i større doser. Malurt
er en bitter urt og god for mage og lever, dog i veldig små mengder. Men i større doser eller over lengre tid er malurt livstruende.
Både nikotin og alkohol
kan takles av kroppens hvite blodlegemer og andre nøytraliseringsmekanismer, men over lengre tid vil alltid skadene melde seg. Mange røykere innser at de er på feil spor og ønsker å slutte. Men på grunn av tobakksindustriens
slue metoder med å gjøre deres sigaretter vanedannende, er det ekstra vanskelig å slutte fordi kroppen skriker etter mer. Akkurat som etter ethvert annet narkotikum. Men kampen vil kunne vinnes av den som virkelig vil og som gjerne tar imot
den hjelp som er å få, som f.eks. røyketelefonen eller en prat med legen.
Alkohol er ikke forbudt som røyking er blitt, men er likevel forbundet med
restriksjoner. 18-års grense for kjøp er et hinder. Spesielle utsalg og åpningstider er et annet. Det pågår dessuten holdningskampanjer i statlig regi som viser at man er klar over problemet alkoholisme. Altfor mange har drukket
seg fra gård og grunn og avgått før tiden. Skadene av alkohol er mange fler, både direkte og indirekte, enn av nikotin. Derfor er det kanskje på tide at Staten tar nye grep for å passe på oss ettersom vi ikke klarer
det selv.
Alkohol skader ikke bare ved at folk lett mister besinnelsen og ryker i tottene på hverandre under rusen. Skader kan oppstå ved fyllekjøring og annen
uvettig atferd i fylla, f.eks. til sjøs i båt som kan være like farlig som i bil. Men de skadene man sikrest pådrar seg på grunn av alkohol er på sin egen kropp, dvs. på ens indre organer. Leveren er den som tar største
støyten fordi den sliter med å bryte ned alkoholen. Men hjertet lider også på grunn av giften som den må pumpe videre. All gift i kroppen vil hjertet reagere på og slå enten hurtigere eller hardere for å få
alt videre. Men det er ikke bare alkoholrester som utgjør denne giften. Av selve forbrenningen av alkoholen i kroppen etterlates en slags eksos, et avfallsprodukt som er svært skadelig for kroppen. Dette slagget kan avleire seg i blodårer
og vener foruten i mange andre deler av kroppen og forårsake sykdommer og betennelser fordi ens hvite blodlegemer får litt for mye å gjøre og ikke alltid henger med. Til slutt blir det problemer idet selve hjernen influeres.
Da kan det som kalles dillerium oppstå og personen vet ikke lenger hva han gjør.
Leversykdommer er farlige, og hvis hertet skades av for mye alkohol, kan dette medføre
stans eller infarkt som også er farlig. Alt dette utsetter den seg for som ikke er forsiktig med alkohol. Jeg sier det slik, for alkohol i mindre mengder slett ikke er så farlig som avholdsfolket gjerne vil ha det til. Alkohol kan til og med skjerpe
sansene, men grensen for når det er for mye er vanskelig å sette.
Forskningen viser at de som verken røyker eller drikker, er de som har et best helsemessig
liv og som lever lengst, statistisk sett. Det finnes selvsagt unntak, men disse er ikke mange. Derfor er det best å trekke konklusjonen av de store undersøkelsene som viser det som ovenfor ble påstått. Kan man derfor ikke klare å
slutte helt, bør man begrense omfanget. Eller sette opp et langsiktig program sammen med spesialister som det finnes mange av nå for tiden. Legen er et bra sted å begynne.
Selv røyker jeg ikke, men jeg tar gjerne en øl eller to og kanskje en dram også i godt selskap. Vin til maten er også en av bordets gleder jeg unner meg av og til. I yngre år var jeg nok mer løssluppen
med alkohol, som de fleste jeg var sammen med. Men etter hvert trengte vettet på, selv i et hode som mitt og jeg forstår mer av fornuften i å drikke med omtanke og forsiktighet for min egen helses skyld. Det bør også andre gjøre. For
da tror jeg vi får et bedre og rikere og sunnere liv og vi sover bedre om natten.
ROALD DANIELSEN