Selv om vi ikke føler oss riktig sjuke, hender det vel at vi ikke er i topp form heller. Vi kan være slitne både psykisk og fysisk av hardkjør over en
periode. Men når vi er ute av form, er det som oftest fordi vi kroppen ikke har blitt kvitt nok av avfallet som det alltid oppstår ved forbrenning. I kroppen foregår to former for forbrenning. Først fordøyelsen der næringen
plukkes opp og resten sendes videre. Næringen går via blodstrømmen til alle kroppens 4000 milliarder celler som også forbrenner denne energi og sender avfallet ut igjen. Alle disse prosessene trenger vi ikke tenke på fordi
kroppen styrer det selv. Vi må bare sørge for at vi får næring inn og avfall ut.
Næringen trenger jeg vel ikke si så mye om, men avfallet,
slagget, askestoffene vil jeg si noe om. Dette er skadelig for kroppen, men som alt annet avfall i naturen, er det alltid noen som tar hånd om det, nemlig bakteriene som omdanner avfallet til næring for andre livsformer. Tordivelen samler
dyremøkk til runde kuler som den triller hjem til tua si. Dyr og insekter går løs på de mest motbydelige avfallstoffer som om det var en delikatesse. Våre ekskrementer og urin er supergjødsel for planter, men på
betingelse av at dette avfallet blir behandlet riktig.
Men vi må altså sørge for at kroppen kvitter seg med alle de slaggstoffer som oppstår når
næringen brennes. Kroppen har fire porter for utkasting av avfall; endetarm, urinrør, åndedrett og svetteporer. For en optimal renselse av kroppen, må alle disse fire porter benyttes. Vi får i oss en god del stoffer som er direkte
skadelige i den moderne verden vi lever i nå. Blant annet plastmolekyler som lett blander seg med molekylene i vann og brus og annet drikkbart i plastflasker og til all annen mat som er emballert i plast. Aluminium fra gamle gryter og emballasje
er også noe man bør tenke på. Mange tvilsomme tilsetningsstoffer (E-stoffer) finnes i matvarene som selges på stormarkeder, særlig behandlede produkter og for ikke å forglemme alle kjemisk fremstilte medisiner vi får
i oss.
Blodet har som hovedoppgave å bringe næring inn og avfall ut. Selvsagt er blodets oppgaver mange flere, som f.eks. å beskytte mot inntrengere og bringe
surstoff til hjernecellene. Det er ikke for ingen ting at det sies slik i den hellige skrift: "Blodet er hellig, fordi livet er i det".
I vår moderne verden kan vi lett komme på etterskudd og føle oss både utilpass og slappe uten at vi lider av verken vitamin- eller mineralmangel. Det kan nemlig være at vi har lagret for
mye avfall som ikke er kommet ut. Noen gamle ordtak sier: "Den som har en sterk kropp, lever lenge" og likeså "Den som svetter mye, lever lenge". Gymnastikk, trening og mosjon er derfor viktig, men i dag er det mange som for det meste sitter seg gjennom
tilværelsen, foran fjernsyn og data, i bilen og på arbeidsplassen. For ikke å snakke om hjemme i godstolen. Likeledes er det ikke så mange som går i badstu for å svette ut siste ukes oppsamling av avfall i svettekjertlene.
Når det altså er slik at man får for mye avfall lagret i kroppen, ikke bare i en treg tarm på grunn av et litt for rolig livny , men også avfall som blodet
har stuet vekk i sin travelhet fordi det hele tiden kommer inn mat og næring som må fraktes rundt, ja da kommer man til et punkt da det bare er en ting man bør gjøre: Ta en fastekur!
Dagens kosthold er slik at det inneholder mange stoffer vi ikke bør få i oss for mye av. Som sukker, salt, fett og kjøtt, kaffe og alkohol. Disse varer avgir ekstra mye giftstoffer som hvis de uhindret får
lagres over alt i kroppen, kan føre til alvorlige sykdommer. Hvem tenker vel på at kaffe føles oppkvikkende fordi kroppen settes i en alarmberedskap på
grunn av koffein?
Eldgamle religiøse tradisjoner innbefattet fasting for å rense både kropp og sinn. Fra bibelhistorien har man lært om Moses som fastet
i flere uker da han gikk opp på berget for å hente steintavlene med de ti bud. Mesteren Jesus Kristus fastet like lenge rett før han begynte sin forkynnergjerning. Mange andre har lært seg fastekurens hemmelighet og fordel helt til
denne dag. Men som så mye annet fra gamle dager, ser det ut til at fastekurer for det meste er havnet i glemmeboken i vår del av verden.
Heldigvis finnes det mange
bøker om emnet, skrevet av kloke folk som gjerne vil dele sine erfaringer med andre. Her kan man lese hundrevis hvis ikke tusenvis av positive skildringer om hvordan en fastekur virker og hvorfor. Søk på nettet, eller les videre her:
En fastekur er ikke noe annet enn en super effektiv rengjøring av kroppen. Ved å ta en pause i å tilføre kroppen næring, frigjøres mye av blodets
kapasitet til å utføre en annen viktig oppgave, nemlig å hente ut alt avfallet som er stuet vekk forskjellige deler av kroppen. Betennelser, gikt og verk er typisk eksempel på dette lagrede avfallets virkning på kroppen. Når
blodet på den måten får bedre tid på seg til å bringe dette ut til kroppens avfallsporter, hvilket skjer under en fastekur, føler vi oss betydelig lettere og bedre på kort tid.
En klassisk fastekur er et prosjekt som kan vare fra tre til sju dager (eller lenger) da man ikke spiser noe fast føde, men bare drikker vann. Noen har lansert det som heter halvfaste og tilbyr gsåkalte
fastepakker bestående av rønsaksaft slik at man ikke blir så veldig avkreftet i tilfelle man har en jobb å passe på.
De første tre
dagene er verst, men etter det, tenker man ikke så mye på at man ikke har mat i magen. Det er en underligfølelse, og faktisk litt behagelig når man tenker på hva som skjer når blodet nå kan vaske skikkelig rent over
alt.
Å sulte er selvsagt ikke bra, men under en faste, sulter man egentlig ikke. Man bestemmer seg med sin viljekraft for ikke å spise og har dermed fra hjernen sendt
klar beskjed til alle kroppens celler om at nå kommer det ikke noe mat, for nå skal det renses opp! Og nettopp dette skjer. Derfor følger det ingen angst med sultfølelsen under en faste som naturligvis ellers ville oppstå om
man ikke visste hvordan man skulle få tak i mat i morgen.
En fastekur kan alle gjennomføre. Over lengre tid og psesielt om man lider av en sykdom, bør man dog konferere med sin lege. Ikke alle vanlige leger tror på naturterapeuter, liksom ikke alle naturterapeuter tror på vanlige leger. Her er oppstått en konflikt
som dessverre kan ha med penger å gjøre. Medisiner er ikke gratis og det er tydeligvis penger som driver alle verdens helsetjenester og ikke minst den farmasøytiske industrien.
Hvis du er nysgjerrig på om fasting kan være noe for deg, kan jeg si at akkurat det tenkte jeg også en gang. Jeg prøvde et opphold på et helsesenter og ble så fornøyd at det etter et par
år ble et opphold til. Jeg lære om fastens fortreffelighet og betydning og har prøvd dette mange ganger siden hjemme. Når jeg kjenner en forkjølelse er på vei, da stopper jeg å spise. Da går forkjølelsen
fortere over, hvis den slår rot i det hele tatt.
Men fastekuren må ikke ses som det eneste botemiddel for bedre helse. Den må være en del av et stort
prosjekt der vår egen helse bygges opp ved mosjon ute i frisk luft, man må drikke mye vann og helst gå i badstu en gang i uka. Og selvfølgelig gå regelmessig på do, helst en gang om dagen. Under en fastekur må man
naturligvis sjeldnere på do, kanskje hver tredje dag.
Om ikke du klarer å bli fullkommen frisk fra alle sykdommer og skavanker av å faste, vil du i alle fall
føle deg mye bedre i kropp og sinn dersom du tar til deg disse velmente helseråd fra en amatør, men som har oppdaget at det som er sagt om faste, virkelig stemmer.
ROALD DANIELSEN