Egentlig var huset stort nok, men kona ville ha sitt eget soverom og sitt eget arbeidsrom. Derfor bestemte de seg for å bygge et ekstra hus ved siden av huset hans, hvor hun kunne sove og arbeide.
Så kunne han bruke så mye tid han ville sammen med ungene deres i den gamle delen.
Dette paret var nemlig ikke så veldig glad i hverandre lenger. Men ungene hadde de
sammen og ingen ville skilles fra dem. Dermed hadde de funnet en løsning som begge var tjent med. Men mannen hadde visse planer for seg selv. Mye kunne skje på veien til målet og han skydde ingen midler for å komme dit.
Det var et alminnelig landsens hus med stort kjøkken og like stor stue og med toalett i gangen. Han hadde arvet det etter sine gamle foreldre, derfor var det han og ikke henne som bestemte over
eiendommen. Men han lot henne få viljen sin nå, for han ønsket ingen krangel og flere skandaler. Fra før hadde han gått fra det ene mislykkede prosjektet til det andre. Og dette var hans kone blitt trøtt av.
Hun var også trøtt av han evige optimisme og villighet til å prøve noe nytt. Egentlig ville hun skilles og flytte langt vekk fra sin mann. Men han stoppet henne hver gang og fikk henne til å fortsette litt til.
Nå var det altså bestemt at han skulle bygge på huset. Det var hennes ønske, men han visste at dette også var en investering han ville tjene på hvis han så litt langsiktig.
For ham kunne kjerringa egentlig dra til helvete, men han ville ha ungene. Tegningene var ferdige og bygget ble godkjent av kommunen. Dermed var det klart for arbeidet med selve tomten. Han kontaktet en entreprenør som skulle gjøre grunnarbeidet.
En erfaren skytebas med traktor kom og så på herligheten. En diger stein måtte sprenges vekk og den lå helt inntil det gamle huset. Nesten like under kjøkkenvinduet.
Skytebasen boret flere hull i den svære steinen som for det meste lå under jorden, men likevel måtte vekk. Så stappet han i dynamitt og gjorde fenghettene klare med skyteledning lang nok til å rekke bak hønsehuset.
Når dette var klart, la han på skytematter av gamle bildekk og gjorde alt klart til sprenging neste dag. Før han gikk for dagen spurte han om det var mange som bodde i huset. Bare meg og kona og våre to barn. Men disse ville være
borte i morgen, så da var det bare å la det brake løs.
Skytebasen tenkte at for å få has på den store steinen, måtte det en skikkelig
ladning til. Han hadde fått vite at det var tegnet en ekstra forsikring på huset akkurat nå. Dermed ble huseier og skytebas enige om at alt nå var klart til neste morgen.
Det ble en nydelig fredag morgen. Høstløvet var blitt gult og solen skinte fra en skyfri blå himmel. En fin dag å dø på, tenkte huseieren med seg selv. For han hadde planlagt å bli enkemann nå.
Derfor hadde han ryddet litt i skytemattene over steinen, slik at disse ble slengt utover og at steinspruten dermed gikk innover mot kjøkkenvinduet. De hadde sendt ungene med skolebussen, men hans kone befant seg i huset fordi han hadde sagt
at dette ikke var farlig. Skytebasen var så flink at hun bare kunne se på dem gjennom vinduet. Skytebasen skulle til å utløse eksplosjonen og tok et siste overblikk. Han la merke til at lyset var tent på kjøkkenet,
men så ingen der. Han sto nå bak hønsehuset sammen med eieren og trakk pusten som han alltid gjorde før han presset håndtaket ned. Men akkurat da så han et menneske på kjøkkenet og stanset operasjonen øyeblikkelig.
-Herregud det er jo likevel noen inne på kjøkkenet. De må se å komme seg ut. Du sa huset var tomt.
-Du må se syner, det er ingen inne i huset sa jeg. Se nå å få skutt vekk denne steinen. Det kan vel
ikke ta hele dagen! Trøkk dette håndtaket ned og få dette overstått eller må jeg kanskje heller gjøre det selv?
-Ikke faen. Jeg gjør ikke det før jeg vet hundre prosent at det ikke er folk i huset. Jeg
så jo tydelig at det var noen der.
-Okay da, jeg skal gå og sjekke. Men ikke la salven gå før jeg er kommet meg ut i sikkerhet igjen.
-Ikke belær meg at dynamitt er farlig og at jeg må være forsiktig.
Jeg må gjøre dette korrekt og sikkert, ellers kan jeg havne i fengsel.
Huseieren gikk derved inn og fant sin kone på vaskerommet innenfor kjøkkenet opptatt med
å sortere barnetøy til vasking. Til henne hadde han sagt at dette slett ikke var farlig fordi skytebasen var veldig dyktig og visste hva han gjorde. Hun var derfor ikke klar over at hun faktisk var i livsfare, men det gjorde han hvilket
også var meningen. Men nå måtte han endre planene og få henne ut. Skytebasen undret seg hva slags mann han hadde tatt denne jobben for, ettersom han hadde løyet om at hans kone skulle være borte i dag, men likevel var hjemme
og attpåtil inne i huset. Mye tydet på at han ville kvitte seg med sin kone på denne makabre måten, men det ville ikke skytebasen være med på. Han gikk derfor selv inn i huset og fikk husfruen ført
i sikkerhet. Dermed fortsatte han operasjonen som bare tok noen sekunder før himmelen ble full av små og store stein fordi han hadde ladet så kraftig og fordi skytemattene ikke lå riktig. Det spratt en del stein inn
mot huset som knuste vinduet og landet inne på kjøkkengulvet. Hadde hun stått der, kunne huseieren fort ha blitt enkemann som han hadde planlagt.
Etter smellet kom
eieren frem fra baksiden av hønsehuset og snakket vennlig til sin kone: Nå kan du komme frem igjen kjære, for nå er det ikke farlig lenger!
ROALD DANIELSEN