Tom og Linda var et pent og lykkelig par som alle spådde en lys fremtid for. Men Tom hadde litt for stor appetitt på det søte liv og ble etter hvert trøtt
av Linda. Han bestemte seg for å rydde henne av veien fordi hun visste for mye om hans fortid. Hvis de ble skikkelig uvenner nå, kunne hun ødelegge karrieren hans.
Dermed la han en snedig plan og kjøpte en gave til henne som han visste hun ville sette pris på. En søt liten Boa Constrictor på 20 centimeter. Om et år ville den derimot kunne bli et par meter fordi den som ung var
konstant sulten og ble foret med små rumpetroll og frosker og etter hvert med mus og rotter. Han fortalte at selv kvelerslanger kan bli tamme og at den sikkert ville bli et koselig kjæledyr. Linda svarte med å gi Tom et kyss og tusen takk
for gaven. De var ikke sammen lenger, bare gode venner. I stedet for å finne seg en ny kjæreste, ofret Linda seg nå helt for sin søte lille Boa. Den ble større og større og hun nøt følelsen over å
ha den hengende rundt kroppen sin uten å være det minste redd. Venninnene ble ganske imponert og nesten grønne av misunnelse på henne, men holdt seg på respektfull avstand fra hennes kjæledyr.
Veterinæren skulle akkurat til å slukke lyset etter at de andre var gått. Han skulle hjem til sin kones varme middag, men så ringte telefonen som den også ofte gjør når
man har satt seg ned i badekaret. Det var da som pokker! Men det kunne jo også være en viktig kunde...
-Veterinærkontoret, hva kan jeg stå til tjeneste
med?
-Jeg heter Linda og har et problem med mitt kjæledyr som jeg tror er blitt syk. Ringer jeg for sent på dagen kanskje?
-Neida, det går bra. Han så på klokken. Ti over fire. Kanskje kan kunne løse problemet
på noen minutter.
-Jeg har en tam voksen kvelerslange som har sluttet å spise. Det har nå gått over en uke og jeg tror den er syk. Den ligger bare helt stille og ser opp på meg som om den ber om hjelp. Jeg vet ikke hva jeg
skal gjøre og håper du kan gi meg et godt råd.
-Hvor stor er denne slangen din?
-Nesten to meter, men jeg synes den nå er blitt så tynn.
-Hva gir du den å spise?
-Rotter og mus som jeg fanger eller får fra et laboratorium. Den har alltid hatt god appetitt og har fått større og større porsjoner.
Han prøvde å tenke fort, for han visste at hans egen middag snart sto på bordet hjemme.
-Hvor lenge har du hatt dette kjæledyret ditt, Linda?
-Omtrent et år og jeg er blitt veldig glad i den.
Den er så tam og jeg kan nesten gjøre hva jeg vil med den.
-Du sier at den bare ligger stille og ser på deg. Tror du den betrakter deg som en venn eller
fiende?
-Vi er gode venner og jeg liker ikke at den er blitt syk.
-Jeg tror ikke den er syk, Linda. Slike store slanger kan gå lenge uten mat uten at det er fare på ferde. Derimot kan dette bety et annet problem som du må ta alvorlig.
Hvor mye veier du Linda?
-Litt under 50 kilo, hvorfor det?
-Befinner du deg nær døren eller et vindu akkurat nå?
-Boaen min la seg ved døren etter at jeg kom inn i rommet. Den vil sikkert gjerne ut, men det får den ikke lov til. Vinduet kan den ikke komme ut av, for dette er tredje etasje.
-Det er ikke
slangen jeg tenker mest på nå Linda. Jeg tenker på deg! Jeg tror den har sultet seg med vilje for å gjøre plass i magen til et større måltid den har sett seg ut. Har du hund eller katt i huset?
-Nei, hva mener
du med at den har sultet seg med vilje?
-Nå må du høre på meg Linda og være meget forsiktig. Slangen din har høyst sannsynlig sett DEG ut som sitt neste måltid! Slipp den ikke av syne og hold øyekontakt
med den. Beveg deg langsomt mot døren og kom deg ut. Forstår du hva jeg sier?
Et gisp var alt han hørte fra andre enden.
-Linda, hvor bor du?
Han fikk ikke noe svar. Bare et hikst etterfulgt av et rabalder som han visste hva betydde. Samtalen hadde vart så lenge at slangen hadde god tid på seg til å vurdere maten
og deretter gått løs på den.
Det var ikke lenger noe han kunne gjøre. Ikke kunne han hjelpe Linda og hadde ingen å sende regningen til
for konsultasjonen. Han ergret seg hele veien hjem til middagsbordet over at han ikke straks hadde bedt om hennes navn og adresse.
ROALD DANIELSEN